Hvordan kan man leve uten? 11.09.08
Posted by ღTindraღ in Hundan.Tags: Kaisa, Shopping girl, Vovvan
add a comment
Etter att jeg flyttet inn i leiligheten kjenner jeg att jeg savner kosestundene med hundene mest av alt. Nå har jeg heldigvis fått ned chinchillaene, men å kose med de kan overhode ikke sammenlignes med å kose med hunder. Bare det å kjenne noen som stikker den våte nesen sin mot huden får å si ifra om att; “jeg vil ha mer kos” eller se hvor glade og forventningsfulle de blir når man sier kjente ord som “godbit” eller “tur”. Jeg savner alt med hunder.
Jeg var hjemmom til mamma og pappa en tur i går, og som vanlig er de første jeg forventer å hilse på når jeg kommer dit Tussi og Ronja, men i går ble jeg skuffet. Det var ingen som kom byksende mot meg og logret. Det var helt stille. Begge to var nemelig med pappa på jakt (noe som jeg selfølgelig hadde glemt).
Vel vitende om att de to har det aldeles toppers når de er på jakt, kan jeg ikke tilate meg selv å være skuffet over å ikke få møte de, men en ting er sikkert, jeg vet når jeg skal oppover til mamma og pappa neste gang;)
Jeg har også en nedtelling på gang. Om 15 dager fra og med i dag drar jeg nemelig oppover til Verdalen og til Lillian for å hente hjem Kaisa. Jeg kan ikke beskrive hvor utroli mye jeg ser frem i mot denne dagen. I går fikk jeg hjelp av Lillian via msn til å bestille gode kammer, sakser og shampoo til den lille frøkenen kommer i hus. Er morro å handle hundeutstyr! Å med eksperthjelp blir ting veldig mye enklere:) Nå er det ikke mye som mangler før alt er i boks. Jeg skal dog kjøpe inn noen leker og slike ting, men har liksom ikke helt funnet noen som jeg syns passer perfekt enda. Noe som er halvgodt er jo ikke godt nok for Kaisa;)
Jeg har vel i grunn kommet fram til att hun skal få ett leketau, ett kosedyr og en eller annen leke som hun må tenke litt for å få ut godbiter av. Blir nok en butikkrunde i nermeste framtid for å få tak i dette:) Jeg har også planer om å kjøpe ett regndekken til henne med tiden, så slipper vi att pelsen blir så bløt og att lilleførkenen blir kald. Det er jo ikke noe stas.
Som sagt, jeg gleder meg (om noen fortsatt var i tvil) og kan nesten ikke få dagene til å gå fort nok.
सी यू
Sov godt lille venn 26.08.08
Posted by ღTindraღ in Hundan, Sykdom, Tanker.Tags: Skriblerier, Tanker, Vovvan
7 comments
I dag ble det bestemt att pappa skulle ta med Tuva til dyrlegen for siste gang. Hun har gådd på anttibiotika den siste uken, men det er heller lite teng til att hun blir noe bedre. Dette er noe som er utrolig tøft for hele familien, da Tuva har vært mer enn bare en hund for oss alle sammen.
Jeg husker enda den dagen for over ti år siden da Tuva kom til oss. Hun var ikke mer enn 6 uker gammel, og både hun og mamman hennes “Bess” kom hjem til oss. Det var sånn stas, og hun var så liten og så skjønn. Så leken, ingen ting var skummelt. Alt var bare trygt og godt sammen med mamma og oss.
Etter en liten uke dro “Bess” hjem til Onkel igjen og Tuva ble igjen alene sammen med oss. Dette gikk også super bra. Den lille valpen var med pappa på jobb om dagen og ble halveis koset ihjel av hele familien om kvelden. Hun hadde litt problemer med å innfinne seg med att hun skulle være nederst på randstigen og pleide å legge seg oppå min minste lillebror Stian som da var 4år. Hun måtte da iallefall være over han som var så liten. Men etter en stund fant hun vel ut att til og med denne lille krabaten hadde mer hann skulle ha sagt enn henne. 
Tuva var ikke som andre hunder. Man kunne gjøre så å si hva man ville med henne. Man kunne ta på henne solbriller og den eneste reaksjonen man fikk da var att hun sto og så ut i luften, akkurat som om dette var herlig, nå ble det ikke så skart lys mer. Man kunne ta på henne hatter og luer i alle former og hun ville ikke riste de av seg med en gang. Vi har hadd mange gode lattere med påkledningene hennes og ikke minst reaksjonene når hun har fått ting plassert på hode.
Tuva hadde også en helt spesiell måte og si ifra om ting på. Når det var tomt for vann f.eks var det ikke snakk om å bare pese for å vise att man var tørst, nei da. Da laget Tuva en ulelyd som helt klart gav utrykk for att; jeg er tørst, kan noen finne vann til meg nå? Det samme gjald alle andre ting hun ville ha, om det var mat, eller om det var ut å tisse. Når noen kom hjem var det heller ikke nok å bare logre for å ønske oss velkommen, da kom det kjente ulet hennes igjen men med en annen tone, akkurat som om det betydde; Hallo.
Tuva hadde også en helt egen evne til å forstå ting. Om man sa hvor er Harald? (onkelen min som bor i nabohuset) spratt hun opp med en gang og var klar til å ta imot han med en gang. Om vi var ute så hun nedover mot huset hannes med en gang. De andre to hundene vi har kjenner godt igjen ord som “tur”, “tisse” og “sulten”, men Tuva forsto så mye mer.
Favorittplassen til Tuva om natta var i sengen min. Om jeg eller noen andre sa “sove senga?” spratt hun opp og sprang bort til soverommet mitt. Hun kunne ligge til langt på dag når hun fikk sove der. Og når jeg var uheldig å la meg over henne om natten kom det bare ett langt sukk; du ligger på meg, flytt deg.
Selv med sorkingen og den dårlige ånden hun hadde var hun verdens beste varmepute.
Tuva var også en liten rakker.
Hun var ekspert på å åpne dører, noe som førte til att hun fikk i seg en god del snop og mat som sto på plasser hun egentlig ikke skulle ha vært uten tilsyn. Dette endte med egen låsemekanisme på romdøren min.
Jeg kommer til å savne deg noe helt fryktelig lille venn! Men jeg vet du har det bedre nå. Tusen takk for de fine årene vi fikk sammen! Kjempe glad i deg!:(
R.I.P
Tuva er syk:( 16.08.08
Posted by ღTindraღ in Hundan, Sykdom.Tags: Vovvan
2 comments
I går fant vi ut att Tuva var i dårlig form. Hun hadde diare, og var slapp. I morrest var formen blitt bedre og hun var super fornøyd med å få være med på verandan en tur i dag. Tuva har alltid likt å ligge i solen ute på verandan å bare nyte varmen.
Etter vi kom inn fra verandan ble Tuva dårligere. Hun ble plutselig slappere, og ville ikke reagere på noen ting. Ikke en gang “godbit” var noe spennede. Jeg og Ingmar kjørte oss en tur på scooterene, men etter en kort kjøretur ringte Lillebror å sa att vi måtte komme hjem. Tuva hadde da kastet opp og hadde ikke en gang orket å gå inn av seg selv.
Vi kjørte hjem igjen, å når vi kom hjem så vi fort att tilstanden hadde blitt mye verre enn da vi dro. Tuva bare lå å skalv i sofaen og regaerte ikke på noe som helst. Jeg ringte til Mamma og Pappa som er på hytta i helgen og fikk da beskjed om att vi aventer til i morgen å ser ann formen til da.
Nå har vi fått i Tuva en halv parazet og litt leverpostei. Hadde egentlig ikke trodd hun ville ha det heller, men utrolig nok spiste hun det og det ser ut til å ha veldig god efekt. Nå ligger hun å såver på sofaen, inntullet i to ulltepper. Hun har stoppet å skjelve, og ser ut til å virkelig slappe godt av.
Jeg føler meg virkelig ikke tygg på hvordan dette vil ende. Tuva er en gammel dame. Og hun har hadd småplager både med magen og hoftene lenge. Men jeg håper selfølgelig over alt på jord att hun klarer å komme seg igjenom dette.
सी यू
Edit: Tuva ble i mye bedre form utover kvelden. Hun både spiste litt mat, og drakk masse vann. I dag (17.08.08) er hun fortsatt i god form. Jeg tror kansje det i går skyldtes blodsukker fall eller noe sånn, ettersom hun ikke har spist noe serlig de siste dagene og kastet opp alt hun hadde i magen rett før hun ble sikkelig slapp. Jeg håper formen holder seg slik den er nå. Samme gamle Tuva:)En uke er snart gådd.. 01.08.08
Posted by ღTindraღ in Bila.Tags: Familiehygge, Tidsfordriv, Vovvan
add a comment
siden resten av familien dro på sommerferie til Bulgaria. Å jeg ble alene hjemme sammen med hundene. På en måte har denne uken gådd rimelig fort, men på en annen måte føles det som en evighet siden sist fredag.
Det med å passe alle hundene alene har vært slitsom til tider og jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig lei av att de ikke hører etter meg å ikke minst att de ligger å syter. Jeg skjønner jo att de ikke er helt glade for situvasjonen som er med tanke på att nesten hele flokken deres er borte. Men sytingen er til tider uuholdelig å høre på. På en måte er det litt slemt å kjefte på de for det også, ettersom det er deres måte å utrykke seg om att de ikke er helt fornøyde med situvasjonen. Men på en annen måte går det jo ikke ann å la de holde på sånn. Regner med ting blir sitt vante igjen i morgen når resten kommer hjem igjen. Tenker det blir gledescener av de store når det blir gjenforening.
Nå skal jeg snart finne seng mi etter en lang og nok en varm dag. Jeg har fått støvsuget huset og gjort i stand så ting ser nogen lunde ut til resten skal komme hjem i morgen. Kunne sikkert ha gjort det bedre og mer nøye, men jeg orker rett og slett ikke.
Skal på jobb tili i morgen så prioriterer heller å prøve å få meg en god natt med søvn. Har på følelsen av att dagen i morgen blir alt annet en avslappende og kort. Men det er helt i orden. Jeg tror dagen i morgen kommer til å bli spennede jeg. Både på jobb og på hjemmebane:)
Sov godt alle sammen!
सी यू
Hundeutstilling i Storlidalen (Oppdal) 07.07.08
Posted by ღTindraღ in Hundan, Love.Tags: Hundeutstilling, Vovvan
add a comment
I går var jeg, Stian, Ingmar, Tussi og Uno på utstilling i Storlidalen. Ble en tilig start på dagen ettersom det er ett stykke å kjøre. Vi startet hjemmefra klokken 07.00. Til vanlig ville dette være veldig tilig for min del, men saken att jeg ikke hadde sovet noe serlig natt til i går gjorde meg ikke mer våken. Men gikk overaskende bra å kjøre til Støren hvor vi møtte Ingmar og Uno, og Ingmar overtok plassen bak rattet.
Nermere klokken 10.00 var vi framme i Storlidalen der utstillingen skulle være. Ingmar og Uno fikk katalognr 1 og jeg og Tussi fikk katalognr 10. Uno gjorde det kjempe bra å fikk den første premien han fortjener, (som han desverre ikke fikk sist gang). Etter alle han hundene hadde stilt var det tid for aport konkuranse. Mange flinke engelsksettere, og mange som fikk aportbevis. Aportkonkoransen ble vunnet av Bjønnålia`s Milla, som er av de samme linjene som Tussi og Uno.
Etter aportkonkoransen var det min og Tussi sin tur i ringen. Jeg syns egentlig det gikk ganske greit fram til jeg fikk bedømmelsen. 2, premie. Jaja, en liten forskjell fra sist gang da det var 1.premie og HP, men er vel som de sier att det kommer helt ann på dommeren og hva de ser etter. Stilte iallefall i JK denne gangen også, så sånn sett er det ikke så farlig att hun fikk 2.premie den gangen her. Hun har jo allerede fått 1Jk så nå må vi bare vente til hun blir gammel nok til å stilles i UK.
På vei hjem igjen stoppet vi på Oppdal, der onkel svein spanderte middag. Kjempe koselig:) Fikk snakket litt med både han, Mona og Ingrid. Lenge i mellom man møtes så det var trivelig.
På veien fra Oppdal og tilbake til Støren var jeg rimelig utslitt å klaret ikke å holde øynene opp, men var utrolig godt å kunne hvile de litt. Turen tilbake fra Støren til Trondheim gikk også greit, men da jeg kom hjem igjen sloknet jeg rimelig fort.
Men må iallefall gratulerer Ingmar og Uno masse med 1.premien. Det var velfortjent!
सी यू
