I dag var jeg og Kaisa med pappa og hundene på saurein kurs. Både Tussi og Ronja har vært der flere ganger før, og vet att sauen er skummel. Med andre ord var det hele rimelig fort over når det først ble pappa sin tur. Noe som igrunn passet veldig bra med tanke på att himmelen så ut som den skulle åpne seg. Heldigvis slapp vi unna regnet

Kaisa måtte nøye seg med å være publikum. Hadde forsåvid vært kjekt å få henne saurein, men jeg tror ikke det hadde gådd rent praktisk. Båndet de brukte kunne sikkert ha gådd to ganger rundt magen hennes. Noen fordeler må man ha med å være liten og søt også. Uansett er det vel kansje større sjanse for att sauen skal skade henne, i forhold til att hun skal skade den.

Jeg synes igrunn dette med saurein kurs kunne blitt litt omgjort. Hva med hundrein kurs til sauen istede? Det hadde jo vært praktisk, ikke sant?  Tro om det kan være en ide å ta med videre til “saueforeningen”? Hehe

सी यू

Vi ble på nytt kjempe mette og i dag som i går var det også kaker og kaffe etter maten. Att man aldri skal lære det der med å ikke spise for mye! Kakene og kaffen ble inntatt på verandaen, noe som i grunn er helt greit. Iallefall så lenge været holdt seg fint. Måtte låne en jakke fra mamma ettersom tempraturen ikke var den helt samme i dag som de tidligere dagene, men så lenge det er sol er igrunn jeg fornøyd

Kaisa satte også pris på å være med oppover. Kan ikke forstå hvorfor, det var jo overhode ingen ting godt der Heldigvis er det ikke bare Kaisa som er flink til dette med å tigge om mat. Egentlig liker jeg ikke att hunder tigger, men hvem kan vel motså noe som er så søtt?

सी यू

Jeg tror faktisk våren er min yndlingsårstid, det er liksom som om hele verden begynner på nytt og man kan gå ut uten å måtte kle seg som en halv eskimo. Å høre fuglesang, og igjen ha følelsen av å kunne gjøre hva som helst ettersom både humøret og energien øker etter å ha vært begravd hele vinteren.

I dag gikk jeg og Kaisa ut en tur, som vi pleier, men vi gikk ikke like langt. Istede for å gå gatelangs gikk vi opp til mamma og pappa å satte oss godt tilrette på verandan der. Kaisa var som vanlig i full fyr, og både hun og Tussi var nok rimelig glade for å ha selskap i hverandre. Ronja derimot kan ikke fatte og begripe hvorfor man ikke bare kan ligge i ro å nyte å bli kost og klappet på. Ikke greit med to unghunder med litt for mye energi da altså.

Etter å ha sittet ute en god stund gikk vi inn å fikk servert middag. Kjekt med middager “som lager seg selv” en gang i blandt. (Nei da mamma, du skal ha all ære for maten og jeg vet godt att den ikke lager seg selv) Etter maten kunne stian by på hjemmelaget kinder max is. Den var faktisk kjempe god, og selv om magen min ikke liker melkeprodukter måtte jeg selfølgelig ha en smaksprøve.

Vi hadde egentlig planer om å rusle hjem i god tid, men det å ligge på sofan hjemme til mamma og pappa var egentlig mye bedre enn å ut å gå igjen. Når vi omsider fant ut att vi skulle snu snuten hjemover igjen kjente jeg migrenen som var på vei, så istede for å gå hjem igjen lånte vi mamma sin bil å kjørte. Snakk om luksus!

Nå skal vi gå å finne senga om ikke så alt for lenge. Kaisa har allerede sovnet så må vel bare vekke henne og ta henne med en siste tur ut før dørene strenger for dagen. Hun har vel ikke vondt av å legge seg hun heller nå etter en dag fylt med mye friskluft og lek.

सी यू

Nå har jeg vært flink og ryddet og vasket leiligheten, vasket klær, vasket kopper og ikke mist baket blåbær muffins. (Er ikke helt sikker på om jeg liker Shamini som tipset meg om disse, for de var rett og slett himelsk!)

Jeg har også etter lang tid endelig fått bært ned det siste som skal ned i boden og leiligheten ser faktisk bra ut til en forandring. Kjempe herlig å kunne ta helg med god samvittighet. Alt er rent og pent og det lukter en sarlig blanding av blåbær og nyvaskede klær. Ikke den verste lukten det altså.

Kaisa er ikke helt fornøyd når jeg setter igang med vaskingen av leiligheten. Hun blir nemelig satt i bur da. Men hadde det vært opp til henne hadde hun nok my heller sett att hun kunne springe etter støvsugeren og moppen og leke med den. Rare dotten min.

Nå venter vi på att Erlend og Stian skal komme oppover en tur for å se om de kan få tråløsruteren som jeg fikk til onkel i går til å fungere. Etterpå skal vi oppover til mamma og pappa å da skal Kaisa få leke med Tussi igjen. Er så morro å se de to sammen. Tussi har utroli lyst å leke slik som hun pleier men hører etter når vi sier hun skal ligge i ro. Flink er hun. Da kan Kaisa leke med halen til Tussi og ikke minst sleike henne på nesen. Skal prøve å få tid til å gå en tur også før det blir mørkt. kansje en runde på Kyvannet.

सी यू

I dag har vi hadd en koselig dag. Ingmar kom på besøk til oss i går kveld å lå over til i dag så Kaisa fikk masse oppmerksomhet fra både meg og Ingmar. Vi var oppe i rett tid i morres og da dro vi opp til mamma og pappa etter vi hadde spist frokost. Da fikk Kaisa springe litt på plena uten bånd igjen. Storkoset seg. Ville gjerne leke med Tussi, men ettersom Tussi er litt får brå å ikke minst urolig mye større enn Kaisa ungikk vi det.

Etter besøket hjemme til mamma og pappa tok vi en kjapptur innom farmor, før vi kjøpte oss middag og dro hjem å spiste den. Etter maten var tiden kommet for att Ingmar måtte dra hjem igjen. Ikke så langt besøk denne gangen, men var trivelig så lenge det varte. Får håpe det ikke blir så lenge til neste gang.

Etter ingmar dro, slappet jeg å Kaisa av på sofaen mens vi leste litt og drakk te. (jeg drakk te, tror ikke te er noe spesielt bra for en liten valp). Godt å bare ta det helt med ro å slappe av sånn:)

Klokken halv 6 dro jeg og Kaisa ned på togstajonen for å hente Stian. Tror det var stas både for Kaisa og Stian og møtes. Stian fikk iallefall en kjempe nuss, og Kaisa logret som bare det når han kom inn i bilen:) Når vi kom hjem til mamma og pappa igjen, ble vi møtt av Erlend som heller ikke hadde møtt Kaisa enda. Der var det også en gjensidig glede med å møtes. Tror nok de tre skal få mye morro med tiden. Kjekt med noen som ikke blir lei av å leke:) Etter en god stund med leking i hagen til mamma og pappa ble Kaisa trøtt så vi dro hjem igjen.

En stund senere kom Siv på besøk. Da var Kaisa klar for fart og morro igjen, og fikk både leke inne og ute. Morro med en liten valp som er helt i hundre som spretter rundt på gulvet. Slipper å sette på hverken tv eller annen form for underholdning når man har henne:)

Nå har vi tatt kvelden og Kaisa har sovnet vedsiden av foten min, har liksom blitt plassen hennes når vi er hjemme. Tror hun begynner å forstå att jeg ikke går fra henne selv om jeg går inn på ett annet rom også nå, er ikke like ille til å fotfølle meg som hun var i går. Men går jeg ut i gangen kommer hun etter for å være med, eller for å se hva som skjer.

Jeg er super fornøyd med lille Kaisa og gleder meg allerede til i morgen. Da blir det enda mer leking å morro. Har planer om å øve litt mer på å gå pent i bånd i morgen. Hun har blitt kjempe flink på det lille vi har øvd til nå, men skal nok litt mer trening til før vi kan begynne å gå på tur;) Må jo bli litt større først også, men noen korte turer rundt omkring på området rundt blokka kan vi sikkert klare om ikke så lenge tenker jeg:)

Nå skal vi finne senga, og buret. Kansje vi ikke våkner å må på do en gang i natt, tiden vil vise:)

सी यू

Etter att jeg flyttet inn i leiligheten kjenner jeg att jeg savner kosestundene med hundene mest av alt. Nå har jeg heldigvis fått ned chinchillaene, men å kose med de kan overhode ikke sammenlignes med å kose med hunder. Bare det å kjenne noen som stikker den våte nesen sin mot huden får å si ifra om att; “jeg vil ha mer kos” eller se hvor glade og forventningsfulle de blir når man sier kjente ord som “godbit” eller “tur”. Jeg savner alt med hunder.

Jeg var hjemmom til mamma og pappa en tur i går, og som vanlig er de første jeg forventer å hilse på når jeg kommer dit Tussi og Ronja, men i går ble jeg skuffet. Det var ingen som kom byksende mot meg og logret. Det var helt stille. Begge to var nemelig med pappa på jakt (noe som jeg selfølgelig hadde glemt).

Vel vitende om att de to har det aldeles toppers når de er på jakt, kan jeg ikke tilate meg selv å være skuffet over å ikke få møte de, men en ting er sikkert, jeg vet når jeg skal oppover til mamma og pappa neste gang;)

Jeg har også en nedtelling på gang. Om 15 dager fra og med i dag drar jeg nemelig oppover til Verdalen og til Lillian for å hente hjem Kaisa. Jeg kan ikke beskrive hvor utroli mye jeg ser frem i mot denne dagen. I går fikk jeg hjelp av Lillian via msn til å bestille gode kammer, sakser og shampoo til den lille frøkenen kommer i hus. Er morro å handle hundeutstyr! Å med eksperthjelp blir ting veldig mye enklere:) Nå er det ikke mye som mangler før alt er i boks. Jeg skal dog kjøpe inn noen leker og slike ting, men har liksom ikke helt funnet noen som jeg syns passer perfekt enda. Noe som er halvgodt er jo ikke godt nok for Kaisa;)

Jeg har vel i grunn kommet fram til att hun skal få ett leketau, ett kosedyr og en eller annen leke som hun må tenke litt for å få ut godbiter av. Blir nok en butikkrunde i nermeste framtid for å få tak i dette:) Jeg har også planer om å kjøpe ett regndekken til henne med tiden, så slipper vi att pelsen blir så bløt og att lilleførkenen blir kald. Det er jo ikke noe stas.

Som sagt, jeg gleder meg (om noen fortsatt var i tvil) og kan nesten ikke få dagene til å gå fort nok.

सी यू

Jeg husker enda den dagen for over ti år siden da Tuva kom til oss. Hun var ikke mer enn 6 uker gammel, og både hun og mamman hennes “Bess” kom hjem til oss. Det var sånn stas, og hun var så liten og så skjønn. Så leken, ingen ting var skummelt. Alt var bare trygt og godt sammen med mamma og oss.

Etter en liten uke dro “Bess” hjem til Onkel igjen og Tuva ble igjen alene sammen med oss. Dette gikk også super bra. Den lille valpen var med pappa på jobb om dagen og ble halveis koset ihjel av hele familien om kvelden. Hun hadde litt problemer med å innfinne seg med att hun skulle være nederst på randstigen og pleide å legge seg oppå min minste lillebror Stian som da var 4år. Hun måtte da iallefall være over han som var så liten. Men etter en stund fant hun vel ut att til og med denne lille krabaten hadde mer hann skulle ha sagt enn henne.

Tuva var ikke som andre hunder. Man kunne gjøre så å si hva man ville med henne. Man kunne ta på henne solbriller og den eneste reaksjonen man fikk da var att hun sto og så ut i luften, akkurat som om dette var herlig, nå ble det ikke så skart lys mer. Man kunne ta på henne hatter og luer i alle former og hun ville ikke riste de av seg med en gang. Vi har hadd mange gode lattere med påkledningene hennes og ikke minst reaksjonene når hun har fått ting plassert på hode.

Tuva hadde også en helt spesiell måte og si ifra om ting på. Når det var tomt for vann f.eks var det ikke snakk om å bare pese for å vise att man var tørst, nei da. Da laget Tuva en ulelyd som helt klart gav utrykk for att; jeg er tørst, kan noen finne vann til meg nå? Det samme gjald alle andre ting hun ville ha, om det var mat, eller om det var ut å tisse. Når noen kom hjem var det heller ikke nok å bare logre for å ønske oss velkommen, da kom det kjente ulet hennes igjen men med en annen tone, akkurat som om det betydde; Hallo.

Tuva hadde også en helt egen evne til å forstå ting. Om man sa hvor er Harald? (onkelen min som bor i nabohuset) spratt hun opp med en gang og var klar til å ta imot han med en gang. Om vi var ute så hun nedover mot huset hannes med en gang. De andre to hundene vi har kjenner godt igjen ord som “tur”, “tisse” og “sulten”, men Tuva forsto så mye mer.

Favorittplassen til Tuva om natta var i sengen min. Om jeg eller noen andre sa “sove senga?” spratt hun opp og sprang bort til soverommet mitt. Hun kunne ligge til langt på dag når hun fikk sove der. Og når jeg var uheldig å la meg over henne om natten kom det bare ett langt sukk; du ligger på meg, flytt deg.

Selv med sorkingen og den dårlige ånden hun hadde var hun verdens beste varmepute.

Tuva var også en liten rakker. Hun var ekspert på å åpne dører, noe som førte til att hun fikk i seg en god del snop og mat som sto på plasser hun egentlig ikke skulle ha vært uten tilsyn. Dette endte med egen låsemekanisme på romdøren min.

Jeg kommer til å savne deg noe helt fryktelig lille venn! Men jeg vet du har det bedre nå. Tusen takk for de fine årene vi fikk sammen! Kjempe glad i deg!:(

R.I.P

Etter vi kom inn fra verandan ble Tuva dårligere. Hun ble plutselig slappere, og ville ikke reagere på noen ting. Ikke en gang “godbit” var noe spennede. Jeg og Ingmar kjørte oss en tur på scooterene, men etter en kort kjøretur ringte Lillebror å sa att vi måtte komme hjem. Tuva hadde da kastet opp og hadde ikke en gang orket å gå inn av seg selv.

Vi kjørte hjem igjen, å når vi kom hjem så vi fort att tilstanden hadde blitt mye verre enn da vi dro. Tuva bare lå å skalv i sofaen og regaerte ikke på noe som helst. Jeg ringte til Mamma og Pappa som er på hytta i helgen og fikk da beskjed om att vi aventer til i morgen å ser ann formen til da.

Nå har vi fått i Tuva en halv parazet og litt leverpostei. Hadde egentlig ikke trodd hun ville ha det heller, men utrolig nok spiste hun det og det ser ut til å ha veldig god efekt. Nå ligger hun å såver på sofaen, inntullet i to ulltepper. Hun har stoppet å skjelve, og ser ut til å virkelig slappe godt av.

Jeg føler meg virkelig ikke tygg på hvordan dette vil ende. Tuva er en gammel dame. Og hun har hadd småplager både med magen og hoftene lenge. Men jeg håper selfølgelig over alt på jord att hun klarer å komme seg igjenom dette.

सी यू

Det med å passe alle hundene alene har vært slitsom til tider og jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig lei av att de ikke hører etter meg å ikke minst att de ligger å syter. Jeg skjønner jo att de ikke er helt glade for situvasjonen som er med tanke på att nesten hele flokken deres er borte. Men sytingen er til tider uuholdelig å høre på. På en måte er det litt slemt å kjefte på de for det også, ettersom det er deres måte å utrykke seg om att de ikke er helt fornøyde med situvasjonen. Men på en annen måte går det jo ikke ann å la de holde på sånn. Regner med ting blir sitt vante igjen i morgen når resten kommer hjem igjen. Tenker det blir gledescener av de store når det blir gjenforening.

Nå skal jeg snart finne seng mi etter en lang og nok en varm dag. Jeg har fått støvsuget huset og gjort i stand så ting ser nogen lunde ut til resten skal komme hjem i morgen. Kunne sikkert ha gjort det bedre og mer nøye, men jeg orker rett og slett ikke.

Skal på jobb tili i morgen så prioriterer heller å prøve å få meg en god natt med søvn. Har på følelsen av att dagen i morgen blir alt annet en avslappende og kort. Men det er helt i orden. Jeg tror dagen i morgen kommer til å bli spennede jeg. Både på jobb og på hjemmebane:)

Sov godt alle sammen!

सी यू

Nermere klokken 10.00 var vi framme i Storlidalen der utstillingen skulle være. Ingmar og Uno fikk katalognr 1 og jeg og Tussi fikk katalognr 10. Uno gjorde det kjempe bra å fikk den første premien han fortjener, (som han desverre ikke fikk sist gang). Etter alle han hundene hadde stilt var det tid for aport konkuranse. Mange flinke engelsksettere, og mange som fikk aportbevis. Aportkonkoransen ble vunnet av Bjønnålia`s Milla, som er av de samme linjene som Tussi og Uno.

Etter aportkonkoransen var det min og Tussi sin tur i ringen. Jeg syns egentlig det gikk ganske greit fram til jeg fikk bedømmelsen. 2, premie. Jaja, en liten forskjell fra sist gang da det var 1.premie og HP, men er vel som de sier att det kommer helt ann på dommeren og hva de ser etter. Stilte iallefall i JK denne gangen også, så sånn sett er det ikke så farlig att hun fikk 2.premie den gangen her. Hun har jo allerede fått 1Jk så nå må vi bare vente til hun blir gammel nok til å stilles i UK.

På vei hjem igjen stoppet vi på Oppdal, der onkel svein spanderte middag. Kjempe koselig:) Fikk snakket litt med både han, Mona og Ingrid. Lenge i mellom man møtes så det var trivelig.

På veien fra Oppdal og tilbake til Støren var jeg rimelig utslitt å klaret ikke å holde øynene opp, men var utrolig godt å kunne hvile de litt. Turen tilbake fra Støren til Trondheim gikk også greit, men da jeg kom hjem igjen sloknet jeg rimelig fort.

Men må iallefall gratulerer Ingmar og Uno masse med 1.premien. Det var velfortjent!

सी यू