I dag har jeg som vanlig ingen planer, noe jeg tror er veldi bra med tanke på formen. Jeg har fått i meg litt mat og sitter nå å drikker en kopp med varm te. Vil tro det blir noen av de i dag.

Været er heller ikke noe å skryte av i dag, så det frister ikke å ut å gå noe særlig med tur heller. Men har man en gang hunder må man bare finne seg i att man ikke kan velge å gå tur, jeg mener de skal på minimum en tur hver dag, iallefall så lenge de ikke opplever andre ting, ifrom av besøk eller andre utflukter. De skal iallefall ha en eller annen form for stimulanse for uten de daglige tisseturene sine, og innholdet i leiligheten.

Jeg får se om jeg går meg en tur eller om jeg ringer lillebror å får han til å ta jobben. Heldigvis har jeg muligheten til å spørre etter hjelp de dagene jeg ikke er i form selv, noe jeg setter utfattelig stor pris på.

I dag våknet jeg foresten til verdens søteste melding. Jeg kjenner jeg gleder meg noe helt ekstremt til slutten av november når savn er noe man ikke opplever daglig mer. Jeg er lei av å savne, lei av å ikke kunne holde rundt den jeg bryr meg mest om når det skal være, og det faktum å måtte legge seg alene og våkne alene. Heldigvis er jeg ikke helt alene nå heller, ettersom Kaisa er meget god på morgenkyss.

Ikke så alt for lenge igjen heldigvis. Å SOM JEG GLEDER MEG!!

Nå skal jeg rusle en tur ut med hundene igjen. I går var det ikke en eneste tissedam å tørke opp her inne, og det har heller ikke kommet noen enn så lenge i dag. Kaisa har gådd på antibiotika den siste tiden ettersom hun hadde klart å få urinveisinfeksjon, men nå ser det ut som den har avtatt og hun har sluttet å tisse inne igjen. Lilli blir også bare flinkere å flinkere for hver dag som går. Vil ikke tro det er så alt for lenge til det går ann å begynne å se etter teppe for å ha på gulvet igjen. Det er noe jeg har ønsket meg siden jeg flyttet inn her, men har valgt å avente til jeg ikke har små pommer som tisser på alt de kommer over av tepper. Men snart blir det

బోదిల్

I helga var vi på hyttetur. Selv om været ikke var på sitt aller beste fikk vi kost oss masse. Både Kaisa og Buster var med på fike/fjelltur og begge to så ut til å kose seg max. Jeg fikk tatt litt bilder også, så her kommer de.

Pappa og Tussi og Ronja i tet, med Kaisa hakk i hel.

Kaisa på fisketur

Kompisen til Stian, og Buster

En koselig helg, med både god mat og koselig selskap. Rart med det der att for noen år siden gjorde jeg alt i verden for å slippe å være med på hytta, nå derimot synes jeg det er kjempe koselig. Verden forandrer seg kan man si.

Nå har Kaisa fått seg ett etterlengtet bad, og ligger å koser seg i senga si på gulvet. I morgen krysser vi fingrene for sol og fint vær ettersom jeg har planer om en tur i skogen da. Kan jo ikke ha ren og pen hund så alt for lenge. Selv om hun er liten og søt er det ikke mye diva tendenser og se når vi er ute på tur. Da sier hun ikke nei takk til å vase rundt i gjørme eller hoppe over bekker. Skal si det er fart i henne, lille godklumpen min

सी यू

Vel fremme var det bare å finne pass i parkeringskjelleren. Jeg liker ikke parkeringskjellere, de er trange ekle og man må ha tunga rett i munnen for å bare ta opp en plass og ikke en og en halv. Heldigvis fant jeg en bra plass rimelig med en gang å fikk rygget meg på plass. Da var det bare å finne ut hvor jeg skulle.

Noe som jeg igrunn ble litt fasinert over er att når jeg fikk innkallelsen til timen i posten fulgte det også med kart på hvor jeg skulle. St.olavs har blitt enormt så det var utrolig bra att dette fulgte med. Hvis ikke hadde jeg nok gådd meg bort rett og slett.

Når jeg omsider kom inn der jeg skulle var det ikke så lett som jeg først trodde. Heldigvis pleier jeg alltid å si ifra når jeg kommer til legetimer og den slags slik att de vet att jeg har kommet. Når jeg gikk til resepsjonen fikk jeg beskjed om att jeg skulle på den andre siden av gangen. Med andre ord, hadde jeg ikke sagt ifra ville jeg mest sansynlig ha ventet på feil venterom, noe som helt sikkert hadde ført til forsinkelser og den slags.

Jeg ventet ikke lenge på det andre venterommet før jeg fikk komme inn til nevrologen. Der startet timen med att jeg oppgav en meget detaljert beskrivelse av alt jeg noen gang har fått behandling for. Sikkert for å utelukke alt annet eller eventuelt finne årsaken tenker jeg. Etter beskrivelsen av alt fra opperasjonener og polenalergi fikk jeg en hel nevrologisk undersøkelse. Denne gikk i korte tegn på å att nevrologen strøk på forskjellige plasser for å se om jeg hadde full følsomhet og reaskjonsevne. Jeg måtte også stå med lukkede øyne å ta fingeren på nesa. Alt var helt som normalt på denne undersøkelsen, noe jeg også hadde forventet.

Etter undersøkelsen var det tid for å diskutere medisinering. De medisnene jeg går på nå virker ikke slik som de skal, iallefall ikke enda. Jeg skal nå trappe opp med enda en tabelett hver dag, å se om det blir noe virkning da. Er iallefall greit å teste alle muligheter og ikke gi de opp før de er sikkelig testet på alle måter. Kjedelig å finne ut om lang tid att hadde jeg bare prøvd de litt lengere hadde de funket.

Jeg fikk også ny anfallsmedisin, nemelig sprøyter med imigran. I følge nevrologen har tabeletter ca 40-45% virkning, mens sprøyta har en virkning på opp mot 85%. En liten forskjell kan man si. Veldig greit å ha noe som faktisk hjelper de dagene det er verst. Kan ikke bruke den på alle anfallene ettersom de er såpass hyppige, men den kan være grei noen ganger iallefall. Er litt kjedelig å faktisk ikke kunne gjøre noe med anfallet hver gang det kommer ettersom man må passe på så man ikke får for mye medisinske stoffer i kroppen også.

Nå skal jeg prøve dette i en måned og fortsette å skrive hodepine dagbok for å se etter endringer. Jeg får ikke noen ny time til nevrologen, men skal heller ha telefonkontakt med han. Noe jeg igrunn synes er greit, på den måten får jeg fortsatt det jeg trenger, men slipper å bruke masse penger og ikke minst ta opp en helt time for å få noen resepter og sånn.

Nå gjenstår det bare nok en gang å krysse fingrene og håpe på det beste. Noe må iallefall hjelpe selv om jeg fikk streng beskjed om att jeg ikke måtte ha for store forventninger. Antagelig vis står jeg foran en periode med testing og feiling i forhold til hva som fungerer for meg.

सी यू

Etter turen på butikken bar turen tilbake til senga igjen. Nå har jeg sovet enda noen timer og formen er litt bedre. Håper den er grei igjen til i morgen for da skal jeg jo opp grytili for å endelig ha time til nevrolog. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg eller ikke. Jeg gleder meg i den forstand att jeg håper han kan hjelpe meg og att jeg da kan få tilbake det livet jeg ønsker. På en annen måte gruer jeg meg litt også, hva om han ikke kan hjelpe. Nei, jeg må vel bare fortsette å fokusere på det som er bra, og ikke minst ha tro på att jeg skal bli bedre enn jeg er nå.

Nå skal jeg lage meg noe mat å sette meg tilrette å se csi. Jeg tror ikke jeg kan få nok av den serien selv om jeg sikkert begynner å ha sett de fleste episodene flere ganger. Csi, gray`s og sex og singelliv kan ses utrolig mange ganger. Kjekt å slippe å tenke når man skuer bort på tven og bare slappe av med andre ord

सी यू

Lillebror Erlend har bursdag i dag, (Gratulerer med dagen lille venn) så litt kake og kaffe var selfølgelig planlagt. Jeg dro opp til mamma og pappa litt over klokken 6 og da ble det flere typer kake, og ikke minst kaffe. Trivelig selskap selv om jeg synes ungene kan stoppe å vokse nå. Jeg blir jo ikke noe større mens de snart vokser ifra meg. Meget skummelt det der!

Etter kakespisingen dro jeg og Kaisa en tur til Line og Buster. Begynner å bli noen dager siden vi var der sist så tror begge hårballene satte stor pris på å få leke å løpe litt. Etter en times tid begynte det derimot å bli småkaldt for oss tobeinte så da satte jeg og Kaisa kursen hjemover igjen. Godt å komme inn å få varmet seg igjen.

Det helt klart beste med hele dagen er att jeg nå skal finne senga, og kan regne enda en dag uten hodepine. Det er ikke mange av de, men jeg velger helt klart å ta alle sammen å smile. Små gleder, ja kansje, men har man noe valg. Krysser fingrene for att dagen i morgen blir like hodepine fri og like bra.

सी यू

Jeg har handlet inn så jeg virkelig kan kose meg i flere dager. I kjøleskapet mitt finner man nemelig jordbær, annanas, kjærlighetsfrukt og banan. For å gjøre det hele litt enklere, nemelig fruktsalat. En av mine store favoritter egentlig. Mega godt og ikke minst sundt også.

Fint plassert vedsiden av tven står det også en bukkett med røde roser. Hvor disse kommer ifra går jeg ikke nermer inn på, men utroli fine å se på er de iallefall

सी यू

Nå gleder jeg meg masse til å endelig få kommet inn til noen med kompetanse på migrene, og håper for alt i verden att de kan hjelpe meg til å fungere i hverdagen igjen. Jeg er møkk lei av å ikke fungere, av å ikke kunne gjøre helt dagligdagseting som å gå på jobb, møte venner og ta en tur til byen.

Jeg er spent, forhåpningsfull og ikke minst så gleder jeg meg. Håper bare dette blir like bra som jeg har sett for meg att det blir.

सी यू

Nå er formen iallefall på bedringens vei for denne gang virker det som. Har en plan om å prøve å rydde litt her før jeg legger meg igjen. Det eneste fornuftige jeg har gjort til nå er å vaske ei maskin med klær, og det blir nok desverre den eneste for i dag. Litt av gleden med å bo i blokk er jo att man ikke kan bruke slike elektriske duppeditter hele natten.

I morgen har jeg masse planer. Jeg skal først en tur til legen og så er planen å pante flasker, og ikke minst gjøre det litt mer trivelig her inne. Ser ut som ett bombet horehus for øyeblikket, ikke så veldig trivelig å sitte å se på iallefall. Skulle virkelig hadd en oppfinnelse som gjorde att man bare knipset i fingrene, og vips så var alt rotet borte og alt var skinnenede rent. En slik ønsker jeg meg i bursdagsgave.

सी यू

सी यू

Legen hadde også skjekket ut dette med venteliste til nevrolog andre plasser enn i Trondheim. Desverre var det ikke direkte hyggelig å høre ressultatet av dette. Ventelistene rundt omkring i norgesland for å komme inn til nevrolog ligger på alt fra 20 til 69 UKER! Med andre ord kommer jeg ikke inn noen plass før tiligst til sommeren.

Ettersom det ikke var mye å gjøre med ventelisten foreslo legen att vi kunne begynne å teste ut andre medisiner selv om jeg ikke hadde fått noen vurdering fra nevrolog. Med tanke på att det tar noen uker før man ser ressultatet av medisinene er det jo like greit å bare prøve ut det jeg ikke har testet til nå. Jeg fikk derfor resept på Inderal® Retard som er en blodtryksmedisin som har hadd posetiv effekt på migrene. Jeg krysser fingrer og tær for att denne vil fungere, og kansje slipper jeg å vente på nevrologtime også. Det er iallefall veldi greit å kunne bruke ventetiden til noe “fornuftig” istede for å bare gå å vente.

Blir spennede å se om denne vil fungere samt hvordan det blir med bivirkninger. Heldigvis er det langt ifra like mange bivirkninger med denne som det er med topimaxen.

सी यू