I dag har Kaisa fått gave. Jeg synes det er litt små skummelt og gå langs veien på tur med Kaisa som er så liten når det er mørkt ute. Det er jo ingen som ser henne. Hverken mennesker eller de som kjører har noen som helst mulighet til å oppdage henne ettersom hun er så liten å dette har jeg kjent litt på. Derfor gikk jeg i dag til innkjøp av refleksvest til henne. Jeg hadde mine tvil på att jeg skulle finne en som var liten nok, men tro det eller ei, denne er faktisk såpass liten att hun kan bruke den.

Det andre som var genialt med denne er att den har reguleringsmuligheter til den store gullmedaljen, så med andre ord vil den nok aldri bli for liten heller. Må finne en smart løsning for stroppene som henger ut nå den første tiden, men det løser vi nok på en så enkel måte som med gummistrikk eller noe sånn tenker jeg.

Skal bli veldig behagelig å gå tur med en hund som vises. Er det noe jeg har stor respekt for så er det å vises godt i trafikken. Å når det kommer til dyrene våre som faktisk ikke har mulighet til å velge om de skal ha refleks på seg eller ikke syns jeg det er enda viktigere.

Kaisa på sin side virker ikke som hun brydde seg så veldig om refleksvesten så lenge det var noe som var mer interesant i nerheten, som en tyggepinne f.esk. Men så fort jeg holdt den opp i håp om å få tatt en ok bilde måtte hun selfølgelig prøvesmake den nye vesten sin. Tror konklusjonen var att den var helt ok å spise på, men tyggepinne var å foretrekke.