I dag var jeg megaspent når jeg slo opp øynene. Jeg og Andreas har i lang tid planlagt å dra på sommerfestival i selbu, men ettersom jeg aldri vet hvordan formen min er før dagen kommer har jeg ikke kunne låvd ut noe for sikkert før i dag. Heldigvis våknet jeg uten hodepine og med en form som faktisk ikke var så aller værst.

Jeg har ikke vært ute i form av festligheter siden slutten på november så dette er helt klart etterlengtet. Ikke det med selve festingen, men det å se masse folk og være en del av den gode steminigen. Jeg drikker som kjent ikke alkohol, men alikevell ble Andreas sjåfør oppover til selbu. Ikke smart å kjøre selv med hodet mitt for tiden. Må vite att jeg kommer meg hjem igjen om jeg skulle få anfall.

Lillebror Stian var også med i bagasjen. Er man kofirmert så er man komfirmert. Sånn er det bare med den saken. Desuten tror jeg ikke lillebror angrer ett sekund på att han ble med. For å oppsummere fort, kan man vel si att han hadde ett smil om munnen helt fra han gikk ut av bila til han kom tilbake til den. Mye rart å se på er det iallefall på sommerfestival. Uten tvil.

Vi fikk med oss Stage Dolls, som etter min mening ikke var all verden i dag, selv om de har kjempe fin musikk og det vanligvis svinger godt av den. Virket nesten som att herr flakne slet litt med stemmen, noe som igjen førte til att det aldri ble helt som sist jeg så de iallefall. Men for all del, det var høy allsangfaktor og god stemning under denne konserten også.

Etter Stage dolls gikk vi oss en tur rundt på campen for å se litt på livet og ikke minst se etter kjent folk. Jeg hadde sett på face book att det var mange kjenninger som skulle oppover, men når man samler så mange mennesker på en plass er det ikke bare bare å finne de man kjenner. Heldigvis ble det mange klemmer å få, og masse kjentfolk å treffe. Nesten utrolig, men helt klart sant.

Etter en liten time tuslet vi tilbake til senen for å få med oss Status Quo. Egentlig en gruppe jeg ikke har hørt så alt for mye på, men som man uansett ikke kan ungå å ha hørt noe av. Alle kjenner til ”Rockin all over the world”, ”Whatever you want” og ”In the army now”. Denne konserten var bare helt knall, og det var helt klart en kjempe oppvarming for det som ventet ut over kvelden. Etter denne konserten var alle i knall humør og klare for mer fest og morro.

Sist men ikke minst besto kvelden av Åge konsert. Man kan si mye om Åge både posetivt og negativt, men en ting er sikkert, han lager ett himla bra liv og en enormt bra stemning. Jeg innrømmer lett att jeg er en trofast fan av Åge, uten å rynke på panna i det hele tatt, kall meg gjerne harry eller hva som helst. Men sangene hannes er det mening bak, og ikke minst setter de seg lett i hodet. Noe som er en fordel når man skal synge med under konsertene.

For første gang på de 5 årene jeg har vært på selbu festival så jeg faktisk noe av denne konserten. Jeg fikk nemelig en knall bra plass på skuldrene til Andreas, Magnus og Stian. Ble fint byttet rundt på. Selv om jeg har høydeskrekk var dette bare mega kult. Å ikke minst att jeg hadde med meg lillebror som er 9 år yngere og alikevell er det jeg som blir løftet av han. Sterke karer hele gjengen! Jeg hadde nok iallefall helt sikkert ikke klart å løfte noen som tilsvarer meg i like lang tid som de gjorde.

Etter Åge konserten gikk vi litt rundt på campen, fikk oss litt brus og så satte vi snuten hjemmover igjen. Rimelig utslitt, men alikevell veldig glad og fornøyde over å hadde opplevd noe så bra, enda en gang. En ting er sikkert koste hva det koste vil, jeg kommer tilbake neste år også! Dette er bare så verd og få med seg. Stemningen og hele settingen der kan ikke beskrives, den må oppleves!

सी यू

Etter sermonien ble det en liten pittstopp hjemme til mamma og pappa, mens vi ventet på att klokken skulle bli 14.00 og selskapet skulle begynne. Tiden hjemme til mamma og pappa ble brukt til lufting av hunder og avslappning. Litt godt å ha en slik pause der man bare kan være seg selv å slenge føttene i sofaen selv om man er pyntet og klar for fest. Jeg satte iallefall pris på det.

Etter en stund kjørte vi oppover til jobben til mamma der selskapet skulle være. Alt var pyntet og klart til stor selskap. Vi var ialt 18 stykker. Morro å se igjen slekta også. Mange man ikke har sett på lange tider. Til mat hadde vi koltbord. Min store favoritt er roast biff og det ble vel mer enn nok av denne som ble inntatt. Tante hadde også laget en mega god salat som også fikk pryde talerkenen min opptil flere ganger.

Etter maten var det tid for kaffe og kaker. Egentlig er det så mye godt på slike dager som dette att man burde ha fordelt det over flere dager, man rekker tross alt ikke over alle delikatessene. Og ikke minst, man har ikke plass til alt i magen heller. Desverre er det ikke noen hemelighet att de fleste mager blir mette før øynene, noe som fører til att man er rimelig slapp etter slike måltider som dette.

Alt i alt var det en kjempe fin dag, og jeg tror lillebror var temmelig fornøyd han også, noe som i grunn var det aller viktigste

सी यू