Det snør, og det snør. Og det ser sannelig ikke ut som om det har planer om å slutte å snø den første tiden heller. Brøytekantene begynner å ligne små fjellkjeder som ikke har noen form for slutt. Brøytebilene kjører i ett kjør, og alikevell er det mer enn nok snø å skuffe unna til en hver tid.

Jeg er sikker på att om jeg hadde hoppet ut av leiligheten min nå, så hadde jeg ikke fått det minste vondt. Jeg hadde bare landet i ett bløtt, kaldt teppe av hvit snø. Nesten så det frister å kle på seg boblejakke og boblebukse og ta ett prøve stup. Snøen ser jo ganske innbudene ut så lenge man sitter inne og ser på den.

Når man er ute er den forsåvidt også grei så lenge den ligger i ro på bakken og ikke kommer ramlende ned fra himmelen. Men desverre har den ikke helt skjønt poenget med å slutte å ramle helt enda.

Kaisa syns snø er helt greit så lenge hun ser over den virker det som, men slik som det er nå har hun jo ikke sjans, og når det er nysnø så går hun jo bare rett igjenom den når hun skal prøve å bestige ett snøfjell for å se mer av verden. Ender bare opp med å bli ett stykk, hårete snøballmonster ut av det hele. Og snøballer i pelsen er vistnok ikke noe kult.

Jeg ble inspirert av det store snøfallet til å gi bloggen ett mer vårlig preg. Om jeg skal sitte å se på snø når jeg ser ut vinduet og når jeg går ut døra skal jeg iallefall ha en vårlig stemning på bloggen. Noe må man jo bruke snøen til også, og inspirasjon er jo ikke det verste. Hva syns dere andre om det nye utsende?

सी यू