De siste månedene har det vært lite blogging for min del. Jeg har rett og slett ikke orket å holde det samme livet i bloggen, men nå føler jeg lysten til å blogge “daglig” igjen har kommet tilbake.
Det har skjedd mye den siste tiden, og ettersom jeg blogger for min egen del velger jeg å se litt tilbake i dette innlegget.
Den 22 juli ble livet snudd på hodet under terrorangrepet. Begge mine to småbrødre var på AUF leir og jeg kan vel trygt si at jeg ALDRI i hele mitt liv har vært så redd som jeg var den dagen. Tankene på å ikke vite om vi fikk de levende tilbake, tankene om hvor jævelig de hadde det og frustrasjonen over å ikke junne gjøre noe fra eller til var forferdelig!
Vi var heldigvis blant de heldige, å fikk hjem begge guttene uten fysiske skader. Det minuttet jeg fikk telefon fra mamma om at minstemann hadde ringt å fortalt han var i sikkethet etter at det hadde gått over en time uten at vi fikk kontakt med han brøt jeg sammen. Gleden av å vite at han slapp unna, men samtidig høre hva han hadde opplevd var for mye.
Etter denne hendelsen har livet vært helt rart. Jeg begynner å gråte av ingenting, jeg blirr irritert av null komma niks, og jeg blir glad av småting jeg ikke ville ha reagert på før. Heldigvis holder familien sammen, vi har ett sterkt og gått bånd og det som betyr noe nå er at guttene skal komme swg igjennom dette.
Det går stadig fremover, alle lyspungt er en stor glede, og jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor utrolig glad jeg er for å fortsatt ha to brødre! <3 <3
Ellers har vi som nevnt tidligere fått valper i hus for tre uker siden. De vokser og trives som bare det! Er herlig med småtasser i hus som man kan følge utvikklingen på fra dag til dag!
En av disse prinsessene blir mest sansynlig boende her. Hvem av de har jeg ikke bestemt meg for enda, men har heldigvis god tid enda!
Det kommer nye bilder av de i eget innlegg.
Da er bloggen offesielt satt til live igjen! Tada!!
Jeg tenkte på E. da dette skjedde, var redd for at han kanskje var der. Glad for å høre at de begge har det bra, tross alt.
Takk for det
De sliter en del begge to enda, men de får iallefall ett kjempe tilbud om hjelp fra alle kanter. Får håpe de klarer å komme seg igjennom den følelsesmessige delen også, selv om det sikkert tar lang tid. Erlend sin historie ligger ute på adressa.no, om du vil lese den. Er helt rått det de har vært med på. Vi andre kan overhode ikke forestille det oss!