I kveld var jeg og mitt søskenbarn på teateret å så Tyskertøs. Ett stykke jeg har hørt mye om og har hadd lyst til å se lenge nå. Jeg ble ikke skuffet. Det var rett og slett kjempe bra.

”Lea. Jeg heter det. Lea”

Den 16-årige jentungen har møtt Hermann, en soldat og sønn av en fisker fra Peenemünde i Tyskland. En høflig gutt, et par år eldre enn henne selv? Endelig får hun noen å snakke med. Hun er ikke lenger usynlig. Hjemme på Karlsbru, før hun ble sendt for å jobbe på Frosta, var det ingen som hadde brydd seg om henne. Nå har hun i hvert fall en venn, en kjæreste kanskje? Gleden over tilhørigheten til Hermann slutter brått. En sommerdag dukker faren til Lea opp – idet Hermann kommer til syne. På grusveien på Frosta gjør Trygve Karlsbru det klart at datteren ikke får komme hjem – skulle hun ende opp som tyskertøs…

(Bildet og info er hentet fra Trøndelag Teater.)

Jeg anbefaler allesammen å se dette stykket. Helt klart verd å bruke tid på!

బోదిల్