Lykke 02.12.09
Posted by ღTindraღ in Iphone, Kaisa, Lilli, Love, Tanker.Tags: blogging fra iphone, glede, kjæreste
1 comment so far
Jeg ligger i senga, er trøtt men får ikke sove. Jeg ligger våken å hører på att det blir flere å flere biler som kjører forbi. Klokka tikker sakte men sikkert mot en ny dag. Jeg hører att verden våkner til liv igjen.
I fotenden min ligger Kaisa og snorker som bare det. Søte små snorkelyder jeg ikke klarer å ikke smile av. Hun er så god der hun ligger, så rolig, så trygg. Hun nyter nok det att hun får sove i senga mens lillesøster må ligge i buret. Jeg tror uansett Lilli også har det supert der hun ligger i buret. Overhode ingen motvilje til å gå i buret om kvelden. Begge to er bare så utrolig herlige. Jeg smiler hundrede ganger hver dag av bare å se på de.
Vedsiden av meg ligger verdens beste kjæreste. Han er så snill, så god, så enestående. Alt er så enkelt, så bra, så trygt når han er i nerheten. Han får meg til å føle meg så spesiell. Jeg kan ikke beskrive hvor utroli god denne gutten er, men lurer på hvordan jeg kan være så utroli heldig.
Nå skal jeg legge meg godt tilrette i verdens beste og tryggeste armskrok å håpe på å få sovne rimelig fort. Bør jo komme meg opp igjen til nogen lunde rett tid i dag også. Jeg er så lykkelig 
బోదిల్
Perhaps uncertain, may secure… 02.12.09
Posted by ღTindraღ in Love, Tanker.add a comment
De siste dagene i livet mitt har vært helt fantastiske, men alikevell har det vært en spenning rundt det hele, en spenning som jeg helt klart hadde klart meg uten. Det abselutt værste jeg vet er når jeg ikke er sikker på noe. Det å få ett ja, eller ett nei er mye bedre enn ett kansje. Ett kansje er så uvist, man vet ikke hva man skal forholde seg til, hvordan man skal ta imot signaler eller faktisk håntere sitvasjoner. Ett kanskje kan bekke begge veier, og man må være klar for begge utfallene.
Nå er jeg omsider sikker, iallefall burde jeg være det selv om jeg har problemer med å helt godta svaret og faktisk ha tro på att det er det som er sant. Nå vet jeg med ett hva jeg bør forholde meg til og hvordan jeg må gå fram videre. Men alikevell er jeg fortsatt utrolig usikker.
Ett svar virker å føre til tusen nye spørsmål der det eneste svaret jeg finner eller får er kansje. Jeg liker ikke kansje. Jeg kunne ha blitt gal av mindre. Jeg vet ingen ting, og denne rekka med ting jeg ikke vet virker igrunn bare å bli større å større ettersom tiden går. Hvorfor kan man ikke bare få en manual der alle svarene er ja, eller nei?
Uansett, jeg er jo glad for att jeg i det minste har fått ett svar, men siden dette er ett svar med bismak kommer jeg nok ikke til å helt godta det helt enda…
