Da er jeg oppe igjen, iallefall i den forstand det å ligge på sofaen kan kalles å være oppe. Jeg har såvet i nesten 12 timer i natt også. Å gjett hva, jeg er langt ifra uthvilt i dag heller. Føles som en evighet siden jeg har hadd en god dag nå, selv om det ikke er det. Snedig det der att de gode dagene går som ett skudd mens de dårlige kjennes ut som en evighet.

Skulle egentlig på middag til farmor i dag, men det måtte avlyses. Jeg klarte rett og slett ikke å komme meg opp selv om det var ti timer siden jeg tok kvelden. Jeg hater å avlyse avtaler, men føler ikke jeg gjøe noe annet for tiden. Alt jeg skal må gjøres på inpuls. Utrolig slitsomt ettersom jeg egentlig ikke er så veldi inpulsiv. Jeg liker å ha ting planlagt, men når det ikke går har jeg ikke noe valg.

Jeg krysser fingrene for att alle disse dårlige dagene nå ska gi meg en større sjanse for en god dag på søndagen. Da skal vi på valpeshow igjen. Blir spennende å se hvordan det går denne gangen. Tutti og Camilla skal stille denne gangen også, og ikke nok med att Tutti er knallfin så er hun også kjempe flink til å både stå pent å gå pent. Kansje vi skal sende Lilli på kurs til Romuslia? Hehe

Nå skal jeg spare krefter på å komme meg en tur i dusjen. Resten av dagen har jeg ingen planer og det tror jeg er en fordel. Skal prøve å komme meg opp til mamma å pappa igjen for å levere en lader til min lillebror, men om dette går eller ikke vet jeg ikke enda. Tiden vil vise.

బోదిల్