Nå er stua opplyst av en haug med levende lys. Tven er slådd av å jeg sitter som en eller annen skask i sofaen og bare slapper av. Jeg har ikke gjort stort i dag, men er alikevell helt utslitt. Jeg ser virkelig frem til att klokka skal bli så mange att jeg med god samvittighet kan legge meg under dyna å fly avsted til drømmeland.
Jeg kjenner jeg savner drømmeland stort sett hele tiden jeg er våken for tiden. I drømmeland er alt bra. Der er man sammen med de man vil, når man vil. Man er ikke sliten og føler for å bare legge seg ned. Man lever, selv om det bare er en drømm.
Har hadd en liten visit fra Andreas i dag. Alltid like trivelig å slå av en prat over en kopp kaffe. Selv om formen ikke er på topp. Heldigvis er ikke Andreas så vanskelig å “tilfredstille” å det krever ikke så mye fra min side. Får han en kopp kaffe og jeg er der for å snakke litt shit så er vel i grunn både han og jeg stålende fornøyd. Uansett er det godt å få besøk innimellom å jeg setter ufattelig stor pris på det.
Jeg trenger en dose med underholdning for å få tiden til å gå litt fortere, får å få tankene over på andre ting enn savn og dårlig form. Jeg trenger rett å slett å bli påmint att livet er mer enn det lille som foregår inne i leiligheten min og i hodet mitt. Jeg trenger å leve selv om jeg helst bare vil spole fremover å se disse dagene gå i en full fart forbi.
Nå skal jeg slutte å klage, kan ikke være så trivelig å lese om. Selv om det har blitt en del klaging den siste tiden, føler jeg att bloggen hjelper. Att dette er en friplass der jeg kan få tankene ned som bokstaver å faktisk lette følelsene litt. Jeg vet også att dette er en tid jeg vil komme til å huske meget godt, å da er det greit å kunne gå tilbake å lese om det når ting er blitt mer som de SKAL være.
Jeg gleder meg til den dagen…
