Nå har jeg endelig våknet fra dvalen jeg gikk inn i rundt klokken halv 12 i går kveld. Det er veldi lenge siden jeg har lagt meg så tili å ikke minst fått sove. Jeg vet jeg våknet i halv 3, 3 tiden i natt å var ufattelig tørst, men foruten dette har jeg sovet helt fram til klokken var godt passert 12 i dag. 12 og en halv time med søvn med andre ord, og gjett hva, jeg føler meg langt ifra uthvilt.

I dag har jeg som vanlig ingen planer, noe jeg tror er veldi bra med tanke på formen. Jeg har fått i meg litt mat og sitter nå å drikker en kopp med varm te. Vil tro det blir noen av de i dag.

Været er heller ikke noe å skryte av i dag, så det frister ikke å ut å gå noe særlig med tur heller. Men har man en gang hunder må man bare finne seg i att man ikke kan velge å gå tur, jeg mener de skal på minimum en tur hver dag, iallefall så lenge de ikke opplever andre ting, ifrom av besøk eller andre utflukter. De skal iallefall ha en eller annen form for stimulanse for uten de daglige tisseturene sine, og innholdet i leiligheten.

Jeg får se om jeg går meg en tur eller om jeg ringer lillebror å får han til å ta jobben. Heldigvis har jeg muligheten til å spørre etter hjelp de dagene jeg ikke er i form selv, noe jeg setter utfattelig stor pris på.

I dag våknet jeg foresten til verdens søteste melding. Jeg kjenner jeg gleder meg noe helt ekstremt til slutten av november når savn er noe man ikke opplever daglig mer. Jeg er lei av å savne, lei av å ikke kunne holde rundt den jeg bryr meg mest om når det skal være, og det faktum å måtte legge seg alene og våkne alene. Heldigvis er jeg ikke helt alene nå heller, ettersom Kaisa er meget god på morgenkyss.

Ikke så alt for lenge igjen heldigvis. Å SOM JEG GLEDER MEG!!

Nå skal jeg rusle en tur ut med hundene igjen. I går var det ikke en eneste tissedam å tørke opp her inne, og det har heller ikke kommet noen enn så lenge i dag. Kaisa har gådd på antibiotika den siste tiden ettersom hun hadde klart å få urinveisinfeksjon, men nå ser det ut som den har avtatt og hun har sluttet å tisse inne igjen. Lilli blir også bare flinkere å flinkere for hver dag som går. Vil ikke tro det er så alt for lenge til det går ann å begynne å se etter teppe for å ha på gulvet igjen. Det er noe jeg har ønsket meg siden jeg flyttet inn her, men har valgt å avente til jeg ikke har små pommer som tisser på alt de kommer over av tepper. Men snart blir det

బోదిల్