Sofakos 01.11.09
Posted by ღTindraღ in Friends, Tanker.add a comment
Nå er stua opplyst av en haug med levende lys. Tven er slådd av å jeg sitter som en eller annen skask i sofaen og bare slapper av. Jeg har ikke gjort stort i dag, men er alikevell helt utslitt. Jeg ser virkelig frem til att klokka skal bli så mange att jeg med god samvittighet kan legge meg under dyna å fly avsted til drømmeland.
Jeg kjenner jeg savner drømmeland stort sett hele tiden jeg er våken for tiden. I drømmeland er alt bra. Der er man sammen med de man vil, når man vil. Man er ikke sliten og føler for å bare legge seg ned. Man lever, selv om det bare er en drømm.
Har hadd en liten visit fra Andreas i dag. Alltid like trivelig å slå av en prat over en kopp kaffe. Selv om formen ikke er på topp. Heldigvis er ikke Andreas så vanskelig å “tilfredstille” å det krever ikke så mye fra min side. Får han en kopp kaffe og jeg er der for å snakke litt shit så er vel i grunn både han og jeg stålende fornøyd. Uansett er det godt å få besøk innimellom å jeg setter ufattelig stor pris på det.
Jeg trenger en dose med underholdning for å få tiden til å gå litt fortere, får å få tankene over på andre ting enn savn og dårlig form. Jeg trenger rett å slett å bli påmint att livet er mer enn det lille som foregår inne i leiligheten min og i hodet mitt. Jeg trenger å leve selv om jeg helst bare vil spole fremover å se disse dagene gå i en full fart forbi.
Nå skal jeg slutte å klage, kan ikke være så trivelig å lese om. Selv om det har blitt en del klaging den siste tiden, føler jeg att bloggen hjelper. Att dette er en friplass der jeg kan få tankene ned som bokstaver å faktisk lette følelsene litt. Jeg vet også att dette er en tid jeg vil komme til å huske meget godt, å da er det greit å kunne gå tilbake å lese om det når ting er blitt mer som de SKAL være.
Jeg gleder meg til den dagen…
Komatroll! 01.11.09
Posted by ღTindraღ in Kaisa, Kroppen min, Leiligheten, Lilli, Love, Migrene, Sykdom, Tanker.Tags: Kaisa, Kroppen min, Leiligheten, Lilli
add a comment
Nå har jeg endelig våknet fra dvalen jeg gikk inn i rundt klokken halv 12 i går kveld. Det er veldi lenge siden jeg har lagt meg så tili å ikke minst fått sove. Jeg vet jeg våknet i halv 3, 3 tiden i natt å var ufattelig tørst, men foruten dette har jeg sovet helt fram til klokken var godt passert 12 i dag. 12 og en halv time med søvn med andre ord, og gjett hva, jeg føler meg langt ifra uthvilt.
I dag har jeg som vanlig ingen planer, noe jeg tror er veldi bra med tanke på formen. Jeg har fått i meg litt mat og sitter nå å drikker en kopp med varm te. Vil tro det blir noen av de i dag.
Været er heller ikke noe å skryte av i dag, så det frister ikke å ut å gå noe særlig med tur heller. Men har man en gang hunder må man bare finne seg i att man ikke kan velge å gå tur, jeg mener de skal på minimum en tur hver dag, iallefall så lenge de ikke opplever andre ting, ifrom av besøk eller andre utflukter. De skal iallefall ha en eller annen form for stimulanse for uten de daglige tisseturene sine, og innholdet i leiligheten.
Jeg får se om jeg går meg en tur eller om jeg ringer lillebror å får han til å ta jobben. Heldigvis har jeg muligheten til å spørre etter hjelp de dagene jeg ikke er i form selv, noe jeg setter utfattelig stor pris på.
I dag våknet jeg foresten til verdens søteste melding. Jeg kjenner jeg gleder meg noe helt ekstremt til slutten av november når savn er noe man ikke opplever daglig mer. Jeg er lei av å savne, lei av å ikke kunne holde rundt den jeg bryr meg mest om når det skal være, og det faktum å måtte legge seg alene og våkne alene. Heldigvis er jeg ikke helt alene nå heller, ettersom Kaisa er meget god på morgenkyss.
Ikke så alt for lenge igjen heldigvis. Å SOM JEG GLEDER MEG!!
Nå skal jeg rusle en tur ut med hundene igjen. I går var det ikke en eneste tissedam å tørke opp her inne, og det har heller ikke kommet noen enn så lenge i dag. Kaisa har gådd på antibiotika den siste tiden ettersom hun hadde klart å få urinveisinfeksjon, men nå ser det ut som den har avtatt og hun har sluttet å tisse inne igjen. Lilli blir også bare flinkere å flinkere for hver dag som går. Vil ikke tro det er så alt for lenge til det går ann å begynne å se etter teppe for å ha på gulvet igjen. Det er noe jeg har ønsket meg siden jeg flyttet inn her, men har valgt å avente til jeg ikke har små pommer som tisser på alt de kommer over av tepper. Men snart blir det 
బోదిల్
