Savn er ikke kult! 30.10.09
Posted by ღTindraღ in Love, Tanker.add a comment
Jeg holder helt klart på å bli gal, og enda er det ikke mer enn noen timer som har gådd. Jeg klarer ikke å tenke på annet, jeg er veldi glad, men alikevell føler jeg meg trist. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå fortere, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å vente i mange dager, uker…
Det eneste jeg vet er att jeg kommer til å klare det. Jeg kommer til å få det jeg venter på, jeg kommer til å bli ferdig med ventingen, en gang for alle. Jeg kan ikke si med ord hvor ufattelig deilig det skal bli å faktisk få noe som er trygt å som jeg vet hvor jeg har inn i livet. All usikkerheten begynner å gjøre meg gal.
Nå vet jeg ikke noe for sikkert, men tankene å drømmene er iallefall helt klare. Selv om man ikke kan styre drømmer har jeg virkelig tro på att de skal falle på plass og faktisk gå i oppfyllelse denne gangen. Jeg kjenner det verker i kroppen og for en gangs skyld tror jeg ikke dette skyldes hverken medisniner eller sykdom, denne gangen er det følelser som kommer fra hodet på en god måte.
Jeg gleder meg, jeg er glad, og jeg må finne meg en hobby som er meget tidskrevende for å få den neste tiden til å gå. Heldigvis er det ett par ting som er på tapettet fremover så da har jeg iallefall noe å forholde meg til.
JEG SAVNER DEG!
బోదిల్
All alone, again… 30.10.09
Posted by ღTindraღ in Kaisa, Lilli, Love, Tanker.add a comment
Nå er jeg alene igjen. Etter noen herlige dager med besøk der jeg har hadd det helt topp. Nå føles alt helt tomt, og ikke minst føles det som en evighet til neste gang. Tar litt tid å venne seg til å være alene igjen når man ikke har vært det på noen dager. Jeg trenger på en måte å komme inn i mine vante rutiner igjen og ikke minst ikke rote meg bort i senga. (Blir fort litt for god plass der når man ikke lengere har noen å dele den med)
I dag kan bli en rar dag. Ikke nok med att jeg er ensom, jeg skal også trappe opp medisinene igjen. Kan bli spennende. Sist ente jeg som kjent opp med å bli sengeliggende i mange dager. Håper ting blir bedre nå, og ikke minst att migrenen faktisk blir bedre. Jeg er møkk lei av å gå for halv maskin, og trenger helt klart en bedring nå. Jeg tørr ikke håpe alt for mye, ettersom jeg begynner å venne meg til att man blir skuffet om man gjør det. Men en eller annen gang må jo noe fungere til att jeg iallefall kan leve ett mer tilnermet normalt liv. Må vel som vanlig bare ta tiden til hjelp.
Nå skal jeg gå å legge meg litt igjen. Ikke en god tid å stå opp på klokken halv 8, om jeg skal ha sjans til å fungere resten av dagen. Selv om det kommer til å bli ensomt å legge seg igjen må jeg nok bare gjøre det. Heldigvis kan jeg ha med meg Kaisa og Lilli som selskap og ikke minst litt varme. Utroli hvor mye de gjør med hverdagen.
బోదిల్
