Etter en lang, men veldig trivelig dag er det endelig blitt stille. Hundene sover så det durer og jeg har for første gang på mange dager en ren samvittighet ovenfor de. De siste dagene har de ikke fått vært så mye på tur som jeg mener de skal være, men når formen er dritt så blir det nå en gang sånn. I dag var formen heldigvis bedre å vi har vært på både pommetreff og ett lite besøk til Camilla og Terje.

Pommetreffet hadde vi på Spongdal skole som ligger på Bynesset. Kansje ikke den føreste plassen man tenker på, men var yppelig å ha treff der ettersom vi var godt sjermet for bilveier å kunne slippe hundene løst så de fikk springe å kose seg masse sammen. Jeg er litt usikker på hvor mange pommer det var der, men jeg mener jeg hørte noe som 14 stykker. Herlig for de å kunne leke med andre på sin egen størrelse og bare få være hund.

(Ettersom jeg er kronisk på å glemme av kameraet hjemme låner jeg ett bilde som Liv Unni Gunnes tok av Kaisa og Lilli)

Det var som vanlig kjempe trivelig å møte alle kjente og ikke minst alle hundene igjen. Selv om man ikke bor så langt ifra hverandre bli det som regel en stund imellom hver gang man møtes. For min del skulle jeg gjerne ha hadd ett pommetreff og dra på hver helg, men jeg tror ikke det er noen stor fare for att mine ønsker kommer til å bli noe av. Jeg må vel heller bare anskaffe meg flere hunder så jeg kan ha pommetreff hver eneste dag her hjemme. (Eller kansje ikke enda, det var noe med plassen noen hadde snakket om også)

Etter pommetreffet dro jeg som sagt ned til Camilla og Terje en tur. Lenge siden vi hadde vært der nå så var vel egentlig på høy tid å stikke nesa innom igjen:) Kjempe trivelig som vanlig det også

Alt i alt en veldig fin dag, men jeg kjenner den har tatt veldi på. Nå blir det nok senga innen rimelig kort tid, og hvordan formen er i morgen prøver jeg igrunn ikke tenke på. Får vel bare krysse fingrene å håpe på det beste tenker jeg. Uansett var dagen i dag verd å bruke masse energi som jeg egentlig ikke har på.

బోదిల్