En ny dag har startet og formen er fremdelses ett stort dass. Jeg kjenner meg potte forkjøla, men har en anelse på att det bare er bivirkninger av medisinen. I natt våknet jeg ca hver andre time å da var det endten veldig kaldt eller så våknet jeg i en dam av svette. Trenger vel ikke være atomforsker for å være ganske så sikker på att feberen herjet i meg. Heldigvis kjennes det ikke ut som att den lenger sitter i kroppen.
Heldigvis er det fint vær i dag også. Det hjelper mye på humøret att det er lyst og fint ute. Skulle vel igrunn tro vi har hadd nok drittvær for en lang stund fremover. Håper bare det fine været holder lenge. Er så godt å gå på tur å kjenne att solen varmer selv om det ikke er mange gradene ute.
I dag har jeg heller ingen planer. Eller jeg tørr ikke å legge planer ettersom jeg vet att jeg må ta hver dag av gangen og ikke vet noe som helst om hvordan formen er når jeg våkner om morgen. Ikke noe spesielt kult, men nå er det nå en gang slik livet mitt har blitt å da må jeg vel bare finne den beste måten å leve det på.
Om formen tilater det skal jeg iallefall få ryddet og sånn her hjemme i dag. Mamma snakket om att hun kunne stikke på butikken for meg så da får jeg påfyll av mat uten å måtte “fyllekjøre” til butikken. Praktisk for både min del og alle andre som er ute å kjører kan man vel trygt si:)
Men nå skal jeg slege den litt til i senga før jeg går ut med hundene igjen. Er en hund som står utenfor her å bjeffer noe helt ekstremt som selfølgelig fører til att Kaisa må svare ved hvert ett lite bjeff som kommer. Vi må vel ha oss en prat på det området om det ikke blir rolig snart..
బోదిల్
