I dag kan man si jeg nesten spratt opp av senga. Jeg våknet av ett brak som minnet mer om att leiligheten raste sammen enn noe annet. Jeg som ikke kan kalles direkte våken i det øyeblikket jeg våkner fortet meg selfølgelig ut i stua for å se hva som var igjen av den. Til min store forundelse var alt som det skulle, og ingen ting hadde ramlet ned noen plass. Etter en liten stund kom det ett nytt brak og jeg skjønte att leiligheten ikke var i noen fare for kolaps, lyden kom nemelig fra tordenværet utenfor. Snakk om å ikke ha med seg hodet opp fra sovende tilstand!

सी यू