I dag var dagen lillebror har ventet lenge på. Er ikke greit å måtte gå sånn å vente når man er minst like spent som meg. Dagen startet etter min mening alt for tidlig, nemelig klokken 10.00. Første stopp var olavshallen der selve sermonien skulle foregå. Vi kan vel trygt si att vi ikke var alene, hele salen var stappfull og vi satt nesten øverst på galeriet. Nesten så man fikk høydeskrekk. Ikke kan man si att vi så så alt for mye heller, men fikk iallefall plukket ut lillebror fra mengden, selv om alle egentlig så mest ut som legomennesker. På tross av dette var sermonien fin, og etter min mening bedre enn den som vi var på for to år siden da min andre lillebror ble komfirmert.

Etter sermonien ble det en liten pittstopp hjemme til mamma og pappa, mens vi ventet på att klokken skulle bli 14.00 og selskapet skulle begynne. Tiden hjemme til mamma og pappa ble brukt til lufting av hunder og avslappning. Litt godt å ha en slik pause der man bare kan være seg selv å slenge føttene i sofaen selv om man er pyntet og klar for fest. Jeg satte iallefall pris på det.

Etter en stund kjørte vi oppover til jobben til mamma der selskapet skulle være. Alt var pyntet og klart til stor selskap. Vi var ialt 18 stykker. Morro å se igjen slekta også. Mange man ikke har sett på lange tider. Til mat hadde vi koltbord. Min store favoritt er roast biff og det ble vel mer enn nok av denne som ble inntatt. Tante hadde også laget en mega god salat som også fikk pryde talerkenen min opptil flere ganger.

Etter maten var det tid for kaffe og kaker. Egentlig er det så mye godt på slike dager som dette att man burde ha fordelt det over flere dager, man rekker tross alt ikke over alle delikatessene. Og ikke minst, man har ikke plass til alt i magen heller. Desverre er det ikke noen hemelighet att de fleste mager blir mette før øynene, noe som fører til att man er rimelig slapp etter slike måltider som dette.

Alt i alt var det en kjempe fin dag, og jeg tror lillebror var temmelig fornøyd han også, noe som i grunn var det aller viktigste

सी यू