I dag var jeg utført en etterlengtet førstehjelpstime på neglene mine. De hadde nok sett sine beste dager for en stund siden og hele 3 hadde takket for seg og ramlet av. Det er det eneste jeg kan se på som ett minus med akryl negler, de trenger en hjelpende hånde i ny og ned. Hvor kjekt hadde det ikke vært om de bare hadde kunne blitt en del av kroppen å vokst i takt med mine normale tynne, ubrukelig negler?

Men nå har jeg iallefall fine negler igjen, og det føles godt.  Utrolig hvor lite som skal til for att man skal føle seg mye bedre.

Jeg valgte å ikke ha noe pynt av noe slag denne gangen og heller prøve meg selv med konadplater og steinene mine. Så langt har jeg ikke kommet enda, så det får jeg komme tilbake med bilder av senere. Foreløbig ser de jo faktisk mer enn greie ut, selv om de ikke er pyntet også.

सी यू