Dagen startet rimelig rolig med en varm dusj og avslapping i sofaen mens jeg sålitt på tv og puslet litt med dataen. Litt før klokken halv 6 dro jeg og Kaisa oppover til mamma og pappa der det skulle spises middag. Maten skulle ikke serveres før klokken 19.00, så vi fikk god tid til å slappe av på sofaen der og Kasia fikk leket litt med Tussi. I halv 7 tia dro jeg ned å hentet farmor som også skulle spise sammen med oss.

Føret som var på veiene i går kveld var ikke noe å trakte etter, det var fryktelig glatt og jeg fikk små slenger på bilen ved flere andledninger selv om jeg kjørte ekstremt rolig. Jeg vil påstå jeg syns det er litt rart att det ikke var masse ulykker av både den ene og den andre sorten. Jeg var iallefall meget glad jeg ikke hadde støvletter på meg, det hadde vel mildt sagt gådd på trynet!

Vel hjemme til mamma og pappa igjen var det tid for rypemiddag. Dette er den beste maten jeg får, kjøttet er så mørt att det smelter på tunga, sausen har tusen smaker og hasselabakkpotetene kunne jeg levd på alene om det så skulle være. Det er bare helt himmelsk.

Etter en times tid ved matbordet var det tid for å slappe av litt og svare på nyttårsmeldingene som hadde tikket inn mens vi satt til bords. Det viste seg imidlertid og være vanskeligere enn jeg hadde trodd. I det jeg skulle sende meldingene ut av telefonen, ble telefonen helt svart å nektet å slå seg på igjen. Pappa prøvde gjenopplivning i form av å oppgradere softwaren og restarte telefonen, men ingen av tingene funket. Jeg fikk låne en gammel telefon av pappa, men den var heller sliten så å sende sms med den utgikk. Desuten hadde jeg ikke vært inteligent nok til å lagre over telefonboken min til simkortet så alle kontaktene mine forsvant i det pappa restartet telefonen min. Kjempe greier!

Når klokken nermet seg 22.30 kom jeg meg endelig avgårde ned til Shamini og Øyvind. Planen var egentlig att vi skulle være flere der, men ettersom alle meldte avbud av en eller annen grunn ble det bare oss tre, og Kaisa. Men det var kjempe kos å se de igjen begge to. Lenge siden sist nå. Når klokken tikket mot 00.00 beveget vi oss ut for å se på rakettene, desverre så vi ikke så mye av det komunale fyrverkeriet, men fikk iallefall med oss stemningen som var som den skulle være klokken 12 på nyttårsaften. Raketter, venner og lukten av krutt.

सी यू