I kveld var det tid for å feire att Andreas endelig kom etter å bli ett år eldre innen kort tid. Vi skulle møtes på Tree Lions som er en kjempe koselig fotball pub. Jeg er egentlig alt annet enn fotball fan, men jeg liker denne plassen. Masse trivelige mennesker og koselige folk som jobber der.

Før jeg dro nedover måtte jeg sefølgelig prøve å se så oppegående ut som mulig. Jeg er evig takknemmelig til den som oppfant sminke! Ett helt klart must når man ser ut som ett dass i utgangspungtet, men må se menneskelig ut. Etter å ha fått på menneskemaska, som jeg liker å kalle det dro jeg ned til byen. Andreas og Kristian hadde allerde kommet og jeg slo meg ned sammen med de.

Ut over kvelden kom det masse kjent folk innom, utrolig koselig å se igjen folk man ikke har sett på mange år. Kansje ikke så rart jeg ikke møter de oftere med tanke på hvor skjeldent jeg faktisk er ute på byen. Men det er nå en annen sak.

Tiden gikk kjempe fort å selv om kroppen kjentes som ett dass holdt jeg ut hele kvelden. Noe jeg er glad jeg gjorde. Ikke minst hadde jeg det super koselig, men jeg tror også dette er noe som fører til att jeg i det store og hele får mer energi når alt kommer til alt. Å ha det morro er noe som teller mye de dagen man faktisk orker. Det er dette som er livskvalitet på sitt allerbeste.

For att jeg skulle kunne kalle denne kvelden perfekt manglet det bare to ting. Shamini og Siv. Shamini ble ikke med ettersom nakken hennes hadde slådd seg vrang igjen og Siv skulle ta fly til Oslo i dag morrest for å ha eksamen. Begge grunnene er helt klart mer enn gode nok undskyldninger for å ikke dukke opp, men jeg savnet iallefall begge to super masse hele kvelden. Neste gang jenter, skal dere være med!

सी यू