Av og til kjenner jeg att jeg savner det å enda bo hjemme til mamma og pappa. I natt er en sånn natt. Ikke fordi jeg føler meg ensom eller noe sånn. men fordi jeg savner det å bo i ett hus der det er rolig etter klokka har passert 00.00 så å si hver eneste helg. Der man blir overasket om man hører musikk etter klokka er 23.00 å da nesten henger ut av vinduet for å se hvor den kommer ifra. Om det kommer en bil, er alle opp i vinduet med en gang for å finne ut hvem som kommer.

I natt er det hele to leiligheter i blokka her som tydeligvis har fest/narspill. Det er ikke dirkete bråk, de holder lydnivået nede, men alikevell er det en jevn during om man kan kalle det av stemmer, lav musikk og gjerne noe som ramler i gulvet og sånne ting. Jeg klager ikke, jeg synes det er helt på sin plass att folk har det morro, og når de helt klart tar hensyn med å ikke spille skyhøy musikk å bråke å vræle er det helt greit. Det eneste jeg har noe å utsette på er typen musikk, må da være grenser på hvor mange cder med danseband musikk som er utgitt?  Jeg har litt lyst til å gå å ringe på å si pent og forsiktig; ” jeg har soverom rett over her, og jeg hører musikken veldig godt, dere kan ikke tenke dere å sette på noe som faktisk er bra istede for det dere hører på?” Ikke sikkert det har blitt så godt motatt med det trøtte trynet mitt, men hadde vært litt morro:) (les mer …)