I går hjalp lillebror meg med å få scooteren min nedover til vinterparkeingen. Jeg hadde bestilt plass på butikken der jeg kjøpte scooteren for vinteren. (Veldig greit å kunne ha alt på en plass, butikk, verksted og vinterlagring.) Er også en fordel att jeg slipper å ha den stående utenfor blokka her hele vinteren, både med tanke på selve scooteren, men også med tanke på brøyting å sånne ting.
Jeg fikk lillebror til å møte meg når han var ferdi på skolen og jeg var ferdi på jobb. Hadde en plan om att han skulle kjøre scooteren ned til byen, mens jeg kjørte bil for så att vi begge skulle kjøre bilen opp igjen etterpå. Men ble ikke helt slik som vi hadde planlagt. Scooteren ville nemelig ikke starte. Den var helt tom for bateri, ble ikke en gang lys på den. Men andre ord måtte den trilles ned til vinterlagringen. Noe lillebror ikke var veldi fornøyd med.
Den første delen av turen gikk greit, ettersom jeg bor “på fjellet” er det jo en del nedoverbakker ned til byen, og da var det jo en grei deal å bare sitte på scooteren å la den trille avsted. Men da vi kom ned til byen der det ble flatere måtte den dyttes den siste biten. Det første lillebror sa til meg når han omsider kom frem til verkstedet var; “Du skyller meg for dette!” Han har vel i grunn mye rett i akkurat det.
Men vi fikk iallefall satt inn scooteren og de skulle selfølgelig også se på problemet med dårlig bateri og lade opp det for meg til jeg skal hente den igjen når det blir vår. Jeg gleder meg allerede:)
Takk for hjelpen lillebror:)
सी यू
