Jeg HATER migrene! I kveld kjente jeg den kom krypende mens jeg var på jobb. Jeg fikk vondt i hodet og tanken på å skulle kjøre hjem var ikke noe koselig. Blir jo hundre ganger verre når man beveger seg, om det så bare er snakk om å krølle lilletåa.

Nå har jeg fått i meg medisin og hodet er litt bedre, men bra er det ikke. Gleder meg til klokka blir såpass att jeg kan krype under dyna og sove til i morgen. Håper bare hodepinen ikke har planer om å bli med fram til da.

Er som regel borte etter att jeg har fått sovet litt, men enkelte ganger har den planer om å bli hengende igjen i lange tider. Huff, jeg skulle hadd en medisin til, en som bare hadde fått bort alle symtomer med en gang jeg hadde kjent de.

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med den forebyggende medisinen jeg bruker i nå. Har aldri hadd så lite plager som jeg har hadd det siste året, og håper for alt i verden att effekten på de vil vedvare fremover. Jeg kjenner jeg blir litt engstelig når jeg har flere anfall på kort tid selv om jeg bruker medisinene. Er dette ett tegn på att de ikke virker like bra lengere eller er det bare tilfeldigheter?

Hadde nok ikke klart å gjort alt som jeg gjør i dag om jeg ikke hadde medisinene mine. På en måte hater jeg å være “avhenngig” av tabeletter for å klare hverdagen. Skulle jo tro man kunne klare seg uten. Men når det kommer til migrene, kaster jeg inn alt jeg har. Man har ikke noe annet enn medisinen og hjelpe seg med om man vil være ett helt menneske. Noe som er en stor fordel.

सी यू