En ting som gjør meg irritert er leiligheter der det ikke er låv til å ha dyr. Jeg skjønner det så lenge det er snakk om leiligheter som leies ut av privat personer, ettersom det faktisk er snakk om att huseier ved en senere andledning kan få problemer med å leie ut igjen, samt att disse leilighetene veldig ofte befinner seg i samme hus som huseier selv bor. Men når man eier leilighet eller faktisk bor i en komunal leilighet skulle man tro en hund eller en kanin ikke spilte så stor rolle fra eller til. Jeg sier ikka av den grunn att man skal ha rett til å anlegge dyrehave i alle leilighetene.

Jeg har veldig sansen for den ordningen som er på dyrehold i boretslaget her jeg bor. Her må man søke om man skal ha dyr i leiliheten. I denne søknaden må man skrive litt om dyret, hvorfor man vil ha dyret, og ikke minst skriver man under på att man plikter til å holde orden etter dyret og erstatte eventuele skader det måtte påføre.  (skulle jo bare mangle egentlig) Dette er vel i grunn bare en formalitet, men om styret legger merke til att det begynner å bli en elefant, tre løver og fire siraffer i leiligheten har de mulighet til å stoppe det uten att noen kan si noe fra eller til på det. Det er også en regel på att det ikke er låv til å ha utekatter i boretslaget, noe jeg også har full forståelse for. Katter tisser å bæsjer gjerne i blomsterbedd og ikke minst vil de lage ett fryktelig til leven om det blir mange av de ute på en gang som ikke er venner. Jeg sente inn søknad om å få låv til å ha med meg chinchilla og ikke minst om å få låv og ha hund med det samme jeg flyttet inn her, og ikke lenge etterpå fikk jeg svar på att søknaden var godkjent. Kjempe greier.

Desverre er det ikke alle plasser det fungerer på den måten det gjør her. Jeg må si jeg ble skremt og ikke minst irritert da jeg var inne på adressa.no i kveld å kunne lese om ett eldre ektepar som bodde i en komunal leilighet i melhus sammen med hunden sin på 10år. Der hadde komunnen plutselig bestemt att det ikke lengere var låv med dyr og ekteparet hadde fått 14 dager på å kvitte seg med hunden eller flytte. Snakk om å behandle folk å dyr med minimal respekt. En ting hadde vært om de hadde sagt att man ikke fikk skaffe seg nye dyr fra den datoen, men å kreve de dyrene som allerede var der fjernet er å gå litt langt spørr du meg.

I følge ekteparet var ikke det å kvitte seg med hunden noe alternativ så etter att de hadde sent klage på vedtaket og fått denne i retur på grått papir flyttet de på hytta med hunden istede for å gjøre andre drastiske ting. På denne måten klarer faktisk komunnen og kaste ut både hunden og det eldre ekteparet. Ikke dårlig, to fluer i en smekk der gitt!

I artikkelen på adressa står det att komunnen nå vil se nermere på hvert enkelt tilfelle, men kan ikke love noe ettersom de må ta hensyn til alergi og smitte. Enda en ting som gjør meg irritert, for ja, det blir sikkert mye mer smitte av att hunden som allerde har bodd i leiligheten fortsetter og bo der enn hva det har vært den tiden den har bodd der når det var låv. Tror ikke det er noen forskjell jeg altså. Her har vi nok ett stjerne eksempel på hva det offentlige kan stelle i stand av missnøye og frustrasjon. Jeg er ikke i nerheten av å kjenne til saken, men kjenner jeg blir mega irritert og får lyst til å fortelle de som har bestemt dette både det ene og det andre om hva dyr faktisk kan gjøre med livskvaliteten til folk.

Jeg vet med meg selv att ett liv uten dyr hadde vært helt ubeskrivelig kjedelig. Jeg er rett og slett avhenig av å ha en pelsdott eller to rundt meg. Da har man noen å snakke med, noen å kose med og ikke minst noen som holder man med selskap. Jeg vet ut i fra personlige erfaringer att det å ha dyr i nerheten hjelper på humøret, livsgleden og ikke minst selvfølelsen. Jeg syns det er rett og slett forkastelig att ikke alle som er glad i dyr skal ha muligheten til å kjenne en myk pels som stryker mot foten i det den passere, store øyne som titter opp når du sier noe eller som logrer ivrig med halen når du kommer hjem etter du har vært en tur ute.

सी यू