I helga har jeg og Kaisa vært på hyttetur på hytta til mamma og pappa. Vi dro opp på fredagen og kjørte da bilen til mamma oppover. Stian og en kompis av han satt på, og etter ett lite pittstopp på butikken der vi fikk handlet inn rikelige mengder med godis satte vi snuten mot Rindalen.

Når vi kom fram til hytta i 18.00tia hadde mamma og pappa allerede ankommet og begynt jobben med å få varme i hytta. Er ikke varmt der når man kommer opp og ingen har vært der på flere uker. Iallefall ikke nå når det går mot vinter. Men tok ikke lange stunden før det ble varmt nok å vel så det.

Kaisa likte seg veldig godt, hun fikk springe løst utenfor hytta, men gikk aldri bort fra føttene mine. Skulle prøve å få tatt noen fine bilder av henne, men det er ikke bare lett når hun fotfølger meg hvor henn jeg går. (Skulle kunne zomme lengere ut på kameraet) Men det ble da ett par bilder som ble brukbare etter litt prøving og feiling.

Fredagskvelden ble brukt til å spille amerikaner og avslappning. Klokka var vel ikke mer enn rett over 12 når vi fant ut att det var på tide å finne senga. Blir trøtt av fjelllufta altså. Jeg som er en vandrende istapp, fikk ta med meg både Ronja og Tussi i senga når vi skulle legge oss. Og det var bare super digg. Masse varme fra to hunder som helt klart ikke hadde noe imot å bli lagt der jeg ønsket att de skulle ligge. Kaisa sov som vanlig i buret sitt, og sov faktisk hele natten. Sto ikke opp før klokken var litt over 7 for å gå ut med henne.

På lørdagen skulle resten av folket på tur. Pappa skulle på jakt, mens lillebror og kompisen hannes skulle på fisketur, og mamma skulle som vanlig gå seg en tur. Jeg som var småforkjølet fant ut att det beste var å bli på hytta å heller ta jobben med å holde varme i hytta, og ikke minst slippe ut alle fluene som våknet til liv til en hver tid. Var helt utrolig hvor mange fluer som klekket når varmen kom inn i hytta. Sikker på att jeg slapp ut en nermere 150 stykker bare på de timene mamma og de var borte.

Når resten av folket hadde dradd la jeg meg på sofaen i hytta og leste ferdi boken jeg hadde med meg og drakk kaffe. Utrolig godt å bare slappe av å ikke ha noe som skulle ha vært gjort eller noe man kan gjøre nå så slipper man å gjøre det siden. Bare helt å full avslappning. Kaisa og jeg var også uten noen småturer, passet på å benytte den tiden det var sol ute. Kaisa var fortsatt like “pinglete” på å kunne gå noen plass alene, men vi gikk flere turer rundt hytta, og ett lite stykke oppover fra hytta. Hun fant seg en pinne som vistnok var utrolig morsom, og den ble bært tilbake til hytta igjen. Kunne jo brukes som leke inne også;)

Når mamma og folket kom tilbake igjen, hadde det blitt middagstid. Mamma satte igang med å lage fårikål, og ikke lenge etter begynte lukten av høst virkelig å spre seg i hytta. Jeg liker egentlig ikke lammekjøtt, men fårikål syns jeg er godt. Snedig, ja jeg vet.

Etter middagen, ble det igjen avslappning og litt tvtitting før vi igjen gikk igang med å spille amerikaner. Utrolig hvor mye underholdning man kan få av en kortstokk. Ble ikke noen seinkveld på lørdagen heller, da alle var slitene og trøtte. Tror jeg var i seng i halv 1 tiden elle noe sånn.

SÅ KOM SNØEN

Når jeg skulle opp med Kaisa på søndagsmorgene, fikk jeg ett lite sjokk. Klokken var nettopp pasert 7 og jeg var alt annet enn våken. Da jeg så ut måtte jeg se etter to ganger, men jo da, det var snø i luften. Regnet med den ikke kom til å legge seg, så etter den lille lufteturen tuslet vi tilbake i senga igjen og sov i ett par timer til. Da vi sto opp igjen i halv 11tia var det helt hvitt ute. Søen hadde definitivt lagt seg, og det hadde ikke sluttet og snø.

Kaisa var meget skeptisk til den hvite tingen som lå på bakken og som var KALD, men hun tisset og bæsjet som normalt. Etter en liten stund begynte hun også å prøve å fange snøflakene som kom ned fra himmelen. Ikke greit å oppleve sin føste snø:) Men hun klarte seg bra da, og hadde ikke de store problemene med det:)

Jeg derimot liker ikke snø så tili, og illefall ikke når det var sommerdekk på den bilen jeg hadde kjørt opp til hytta. Jeg nektet og kjøre den hjem igjen. Når det er snø på fjellet kan det godt ha speiket på nede i bygda også. Pappa mente det ikke var noe problem bare vi fikk bilen ned, men det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. For å komme ned fra hytta må man først kjøre opp en liten bakke. Pappa hadde ikke sjans til å komme opp der. Men etter litt tenking kom han på att han hadde kjettingene til den andre bilen med, (den hadde han også vinterdekk på) og la på de på sommerdekkene. Da kom han opp bakken og sjansene for å få hjem bilen til mamma ble fort mye større.

Pappa fikk æren av å kjøre hjem bilen, og jeg og Kaisa satt heller på bilen mamma kjørte. Mamma og pappa skulle egentlig være på hytta helt til Onsagen, men ettersom det var meldt enda mer snø, og sterk vind, bestemte de seg for å dra ned de også. Sikkert like greit. Er litt begrenset hvor morro det er å sitte mange dager på ei lita hytte uten å kunne gå ut pga av dårlig vær.

Når vi kom hjem til mamma og pappa igjen spiste vi restene av fårikålen før jeg og Kaisa dro hjem igjen. Jeg syns det var en kjempe koselig tur, og tar den gjerne igjen, men da med vinterdekk.

सी यू