Er ikke jeg bare heldig som våkner til dette trynet hver dag?
Jeg blir bare mer å mer fasinert over dette lille hårete vesenet for hver time som går. Det er stadig nye sider som kommer frem, stadig nye ting som må testes ut og vi lærer hverandre å kjenne bedre å bedre.
I dag var Kaisa alene for første gang siden fredagen. Jeg var nemelig på jobb, og i den forbindelse var vi på forelesning. Kaisa kan ikke være med inn på skolen, pga av alergi og slike ting. Så derfor måtte hun vente i bilen i en times tid. Hun lå å sov når jeg gikk fra henne, og det var heller ingen lyd da vi kom tilbake igjen. Så flink vettø! Regner med hun har såvet hele tiden, ettersom hun var på samme plass da jeg gikk fra henne som da jeg kom tilbake. (nemelig nedi veska som sto inni buret hennes) Trygt og godt å ligge der.
Nå har vi laget oss “date” også. Neste Onsdag skal vi nemelig ut å leke med Balder. Balder er en liten pommegutt på ett år som bor rett nedi veien her, så det blir sikkert kjempe morro for både meg og Kaisa. Tror hun savner det å ha andre hunder å leke med, er jo vant til å ha en hel drøss rundt seg fra der hun kommer fra. (Enn om det kunne ha vært sånn her også, drømme)
Hver gang vi er hjemme til mamma og pappa har hun iallefall fryktelig lyst til å leke med Tussi, men ettersom jeg ikke tar noen sjanser når størrelsesforskjellen er så stor så får hun klare seg med å tafse litt på halen til Tussi når hun ligger på gulvet og får kos og sånne ting. Jeg tror Tussi skjønner att hun må være forsiktig med Kaisa, for hadde det vært en annen hund på samme størrelse som hun selv hadde hun nok vært langt fra så rolig som hun er ovenfor Kaisa.
Nå skal jeg å Kaisa gå å legge oss. Vi har ett lite prosjekt om natten nå som går ut på å flytte buret hennes lengere og lengere ut på stua. Snart tenker jeg hun sover alene på stua uten noe som helst protester. Men enn så lenge så er hun ikke kommet lengere enn til dørstokken der hun kan se meg;)
सी यू
