I dag når jeg kom hjem fra jobb hørte jeg babylyder fra buret til Heaven og Fabienne. Jeg var kjapp til å få av meg jakken og sekken og når jeg så inni buret så jeg to små nurk som hoppet rundt der inne. Etter en litt mer nøye studering av de to fant jeg ut att det var to gutter, den ene veide 50g den andre 51. Begge to ser ut til å ha en kort tett pels og en mørk farge. (Skal bare mangle når begge foreldrene er fra pelsoppdrettere)

Søskenkjærlighet allerede fra første dag;)

Dette er antageligvis det siste chinchilla kullet som kommer her til meg på lang tid. Ettersom jeg har planer om å sende bort begge foreldrene på for til Gine etter hvert vil jeg heller ikke komme til å se disse to vokse opp. Jeg kjenner det er litt blanede følelser på dette. På en måte kjenner jeg en lettelse, ettersom jeg har mistet så å si alt jeg har fått av babyer det siste året. Dette gjør att jeg har blitt rimelig lei. Og ikke minst følt att jeg ikke har kunnet gjøre noe, etter som alle tester og obduksjoner av dyr som har død ikke har vist noe som helst galt. Man blir litt rådvill når det blir på denne måten. Det er jo ingen behandling jeg kan sette igang for å forhindre att flere unger skal dø, og da blir hele prosjektet veldig tungt.

På en annen side er dette ett super trist valg. Jeg har hadd chinchilla siden jeg var 8år gammel, altså i 15 år. De siste 4 årene har jeg vært aktiv i forhold til både avl og utstilling. Jeg er nå utdannet dommer og har hadd verv i foreningen som kontaktombud, styremedle, nestleder og leder for utstillingskomiteen i Trøndelag. Alle disse vervene har oppigjenom gidd meg mye. Både glede og sorger. Og Chinchilla har de siste årene vært en stor del av livet mitt, denne delen blir nå borte.

Jeg har også møtt utrolig mange koselig mennesker iløpet av de årene jeg har drevet med chinchilla, jeg velger å ikke nevne noen navn her, men de som jeg sikter til vet det veldig godt selv;) Jeg har også fått mange venner som jeg vet jeg ikke kommer til å miste selv om min tid som chinchillaoppdretter (for denne gang) nå er over. Og det setter jeg stor pris på.

Jeg kommer nok ikke til å klare å trekke meg helt ut av miljøet, og vil nok fortsatt være å finne på utstillingene i Trondheim, snoke innom chinchillaforumet innimellom og ikke minst være tilgjengelig på msn. Jeg har lånt bort hele 6 dyr til Gine ved Imagines Chinchilla, så noen Tindra`s dyr vil det nok fortsatt komme innimellom. Jeg håper jeg med tiden vil ha muligheten til å drive med avl av chinchilla igjen, men for denne gangen er det nok stopp nå.

सी यू